I år som i fjor var det stekende sol og over 30 varmegrader på Voldsløkka da Supportercupen ble arrangert, lørdag 7 juni. Dette var den 18 Supportercupen i rekken, og CSCN var med for 16 gang, mens vårt andrelag var med for niende gang.

Totalt var det nesten femti av våre medlemmer som hadde funnet veien til Voldsløkka denne dagen, og det er ikke så verst med tanke på det fine sommerværet og at vi ikke hadde noen æresgjester med oss i år. I motsetning til de fleste tidligere år, så hadde Celtic2 flust med spillere, mens Celtic1 faktisk slet litt med å ha nok spillere i de første kampene. All ære til Tom-Viggo og assistent Kjetil som klarte å få med rekordmange spillere på Celtic2. Faktisk måtte Celtic1 få et par spillere fra Celtic2 for å klare seg… Og det er ikke så bra, men det var enkelte gamle travere som måtte melde forfall.

Celtic2: I fjor hadde Celtic2 sitt relativt unge mannskap spilt godt, men ikke fått uttelling, så i år var håpet at det resultatmessig skulle gå bedre. Men det skulle ikke bli lett, for Celtic2 hadde kommet i en tøff pulje.

I første kamp, som ble spilt allerede kl 0830 om morgenen, var Exeter1 motstander. De topper maratontabellen for Supportercupen, og det skulle si det meste. Celtic2 spilte heroisk, og holdt 0-0 til det bare var et par minutter igjen, men da klarte Exeter1 å score to ganger, slik at det til slutt ble et hederlig 0-2 tap. Neste kamp var mot Wigan. Det var en tett kamp, hvor Celtic2 var det førende laget. Celtic2 ”scoret” kampens første mål på en nydelig heading, men keeperen var rask med å fange opp ballen inne i mål og trekke den ut. Dette så ikke dommeren, så da Celtic2-spillerne jublet for ”målet” visste ikke dommeren helt hva han skulle gjøre. Han spurte derfor Wigan-keeperen om ballen hadde vært over streken. Dessverre var det ikke noe ”Fair Play” fra Wigan-keeperen sin side, og han svarte: ”Nei”. Dommeren valgte å tro på Wigan-keeperen, og dermed ble det ingen fortjent scoring på Celtic2. Isteden var det ufortjent Wigan som tok ledelsen.

Men Celtic2 viste hva som bor i dem, da de kom tilbake og utlignet til 1-1 mot slutten. Helt på tampen var de nær ved å score et seiersmål også, men måtte til slutt nøye seg med 1-1. De hadde i det minste tatt et poeng. I mellomtiden hadde gruppens siste lag, Manchester United1, utklasset Exeter1 med 4-0, slik at Celtic2 fortsatt hadde en mulighet til avansement om de slo Man Utd1 i siste kamp. Det så lenge bra ut mot Man Utd1, men etter hvert i kampen var det tydelig at varmen begynte å tære på en del av spillerne som ikke trener så mye til vanlig. Selv om Celtic2 var med på notene til halvspilt kamp, så raknet det fullstendig mot slutten, og det endte med et 0-5 tap. Så istedenfor avansement, endte det med en sisteplass i puljen, med ett mål dårligere målforskjell enn Wigan. Det hører med til historien at både Man Utd1 og Exeter1 røk ut på straffesparkkonkurranse i neste runde (1/8-finale). Som vanlig er det det sosiale og ikke det sportslige som er førsteprioritet for Celtic2, og slik sett var det ingen tvil om at årets turnering var en suksess, med flere spillere enn på lenge, og til og med ett poeng. Celtic2 endte med en uavgjort og to tap, og målforskjell 1-8. Målscorer var Ivar Berg Larsen.

Celtic1. Som nevnt innledningsvis, hadde Celtic1 litt problemer med å få stablet nok mann på bena til første kamp, men Celtic2 ga velvillig fra seg Nathan (vår pubvert på Oslo Sportsbar) og hans kompis Luke. Men det var en annen debutant, Erlend, som fikk æren av å bli Celtic-spiller nr 75 i Supportercupen! Ellers bør også Jens Helge nevnes for sin oppofrelse for vårt Celtic-lag. Han studerer i Trondheim, og skulle egentlig på ferie til Bømlo på Vestlandet, men ankom Oslo med nattoget fra Trondheim lørdag morgen for å være med på Supportercupen, før han reiste videre til Vestlandet. Om vi hadde delt ut fortjenestemedaljer, skulle han fått en!

Første kamp var et lite jubileum for Celtic1, for det var kamp nr 75 i Supportercupen. Og i ”jubileumskampen” ventet Birmingham, som viste seg å være langt blekere enn de har vært tidligere. I en heller dårlig kamp vant Celtic1 komfortabelt 2-0 etter å ha misbrukt en rekke sjanser (ikke minst Harald som klarte å unngå å score på åpent mål fra 2 meters hold…). I neste kamp var det Cheltenham som sto for tur. Heller ikke det ble noen god kamp. Det er merkelig hvordan spillet nesten flyter av seg selv i enkelte turneringer, mens i andre turneringer, som i denne, så er det ingenting som fungerer. Men Celtic1 vant greit 1-0, selv om vi gjorde det mer spennende enn nødvendig i sluttminuttene.

Siste kamp ble en ren puljefinale mellom Celtic1 og QPR1. Spillet var litt bedre nå, og mange sjanser ble skapt, men ballen ville ikke i mål. Til slutt gikk ballen i mål, men utrolig nok klarte QPR1 å utligne. Og til tross for et klart spillemessig overtak for våre gutter, så endte kampen 1-1. Celtic1 hadde dermed vunnet puljen sin, og var klar for sluttspillet. Det var rekorddeltakelse i Supportercupen i år, med hele 44 lag. Det betydde at bare fem av elleve toerlag gikk videre, og selv om QPR1 ble nr to i vår pulje, var det ikke nok til å nå sluttspillet.

I 1/8-finalen skulle Celtic1 møte Man United2 (som en kuriositet kan det nevnes at Man Utd i år var første supporterklubb med tre lag i Supportercupen – og alle tre gikk videre til sluttspillet!). Celtic1 kjørte over Man Utd2 fra start, dog uten å score. Vi slet fortsatt med å få flyt og rytme i spillet, og det ville seg ikke. I løpet av de innledende kampene hadde den allerede tynnslitte Celtic1-stallen mistet tre mann, og da vi halvveis i denne kampen mistet den gode sentrale midtbanemannen Trond pga strekkskade, så endret kampen karakter. Det var rett og slett ikke nok spillere igjen til å yte god nok motstand i tropevarmen, og Man Utd2 tok over føringen i spillet, og klarte også å score et mål – en heading av banens minste spiller… Og det sa vel det meste om denne kampen, som til slutt endte med 0-1 tap for våre tapre Celts. Som en kuriositet kan det nevnes at Manchester United2 tapte på straffer i kvartfinalen mot Blackburn, som til slutt vant turneringen. Vi var ikke lenger unna, selv med et redusert lag, så vi er fortsatt optimister og tror at neste år, da skal vi endelig vinne denne turneringen!

Statistikk. Fasit for Celtic1 i årets Supportercup ble to seire, en uavgjort og ett tap, og målforskjell 4-2. Ikke så gode resultater som vi pleier å ha, men siden Leeds tapte alle sine kamper, var dette nok til å passere dem på maratontabellen for Supportercupen, og klatre opp til andreplass! Nå kun slått av Exeter.

Målscorere for Celtic var: Harald 3 og Eirik 1 mål. Harald er dermed oppe i 103 mål totalt for Celtic!

Celtic-fest. Tradisjonen tro ble det avholdt stor Celtic-fest etter cupen. I år som i fjor ble festen avholdt på vår stampub, Oslo Sportsbar, hvor vi fikk underetasjen å boltre oss i. Ikke like mange dukket opp i år som i fjor, da vi hadde ex-Celt John Fallon som æresgjest, men det var likevel over 20 Celts som dukket opp. CSCN spanderte pizza på de fremmøtte, og Nathan tilbød vennlige priser på leskedrikkene – særlig det mørkebrune fra Irland.

	Thormod Ulsnes ble tildelt prisen for Årets supporter

Kvelden inneholdt som vanlig Celtic-konkurranse, som ble vunnet av Kjetil (i Bent sitt fravær…). Thormod Ulsnes ble tildelt prisen for Årets supporter. Og Lars Erik Schau fikk 1000 kr fra Veldedighetsfondet vårt, til et veldedig rally han skulle være med på fra London til Mongolia. Vi fikk også se på hans gamle Nissan som han skulle bruke i rallyet, og som vi fikk skrive hilsener på. Kvelden ble avsluttet med allsang til Celtic-sanger og rebell-sanger.

	Harald Harsson (t.v), Lars Erik Schau og Seamus McKenna