Lørdag 6. Juni gikk årets supportercup i regi av Supporterunionen for britisk fotball av stabelen på Voldsløkka i Oslo. Dette var nittende gang denne turneringen ble avholdt og Celtic stilte også i år med to lag. Det var syttende gang vi stilte lag i turneringen, og Celtic 2 deltok for tiende gang.

Arrangørene var også i år heldige med været, men dette bød på problemer siden vannings-anlegget til grusbanene hvor turneringen ble holdt ikke virket. Det støvet fryktelig mye i finværet. Celtic-lagene gikk imidlertid på med krum hals, og gjorde en hederlig innsats også i år.

For øvrig var vår kontaktperson i Glasgow, James McDowall invitert til årets turnering som æresgjest. Han så ut til å storkose seg på supportercupen så vel som festen etterpå. Som kuriosa kan det nevnes at den gamle Leeds-helten Eddie Gray, som for øvrig er skotte og svoren Celticsupporter var veldig interessert i om Celtic stilte lag i turneringen og hvordan det gikk med lagene deres.

Celtic 2 hadde større håp om å gå videre enn før i årets turnering siden de var havnet i en etter sigende lett gruppe. Første kamp var mot Crystal Palace, men til tross for godt spill og tidlig ledelse holt det ikke helt til slutt, og det ble tap 1-3. I andre kamp møtte vi Stoke City. Dette var etter undertegnedes mening den beste kampen for andrelaget i turneringen. Vi spilte meget bra og fikk pasningsspillet til å sitte skikkelig. Til tross for at vi hadde mange sjanser, klarte vi ikke å sette dem. Da Stoke på sin side klarte å sette de to sjansene som de fikk, så ble det tap 0-2 for våre gutter.

Siste kamp var mot Torquay, og vi hadde som mål å gjøre en skikkelig innsats. Derfor var det skuffende at vi slett ikke var på topp i denne kampen. Først og fremst led vi av å være dårligere trent og mindre samspilt enn Torquay-spillerne, og vi tapte 1-0. At det ikke ble mer kan vi takke Tom-Viggo og Kevin for, som storspilte som henholdsvis keeper og stopper. Uansett måtte en slukøret gjeng innse at det heller ikke i år ble avansement for Celtic 2 i supportercupen.

Da gikk det langt bedre for førstelaget vårt. De vant sin første kamp med hele 6-0 mot Manchester City 2. Dermed fikk de en svært god start. De kom seg greit gjennom det innledende gruppespillet siden de vant sine to resterende kamper også. Både Manchester United 2 og West Bromwich ble slått 1-0. Celtic slet med å få hull på byllen i begge disse kampene, men scoret på slutten av begge oppgjørene, og ble gruppevinnere med full poengpott. For øvrig var Celtic 1 og Leeds de eneste to lagene som gikk gjennom gruppespillet uten å slippe inn mål i årets turnering.

I sluttspillet tok laget seg videre fra åttendelsfinalen ved å slå Blackburn 2 med 4-3 på straffer etter at kampen hadde endt 0-0. I kvartfinalen ble Arsenal beseiret med 2-1. I semifinalen ventet et sterkt Blacburn-lag som vant turneringen i fjor. Det hele endte med 1-1, og det måtte straffekonk til for å avgjøre hvilket av lagene som skulle spille finale. Dessverre røk førstelaget nok en gang ut på straffer (3-4), og måtte nøye seg med å spille bronsefinale mot QPR, som hadde tapt for Tottenham i den andre semifinalen.

Historien fra semifinalen gjentok seg(1-1 og 3-5-tap på straffer), og førstelaget vårt endte som nummer fire i turneringen. Det må vi være fornøyd med siden førstelaget knapt hadde innbyttere tilgjengelig i sluttspillet.

Fra klokka sju på kvelden var det tradisjonen tro duket for Celtic-fest på Oslo Sportsbar. Det var hyggelig å se at så mange Celts hadde tatt turen dit. For noen av oss ble det et kjært gjensyn med noen av våre venner fra Haugesund, og jeg vil takke Snorre, Rene og dere andre for at dere tok turen til Oslo denne kvelden. Jeg håper at dere fikk godt utbytte av kvelden.

Det ble konsumert godt med drikke og pizza akkompagnert at rebell- og Celticsanger som seg hør og bør på en Celtic-fest. i likhet med konserten i Haugesund var våre tilreisende venner flinke til å skape stemning også denne kvelden. Allsangfaktoren var høy, og alle var meget godt fornøyd med at vår egen Harald Fossberg hadde sagt ja til å stille opp som DJ for anledningen.

Da siste sang for kvelden ”You’ll Never Walk Alone” runget ut over lokalet fra så vel musikk-anlegg som mang en Celticsupporters strupe, var kvelden fullkommen. Til slutt vil jeg bare rette en stor takk til alle som fant veien til Voldsløkka og Oslo Sportsbar denne dagen og bidro til en vellykket dag og kveld for CSCN.