 Hood Robin |
Norsk ekspertise |
Sesongkortinnehavernes røst |
De som er gamle nok, husker sikkert den gamle barne-tv serien med Brødrene Dal og spektralsteinene. Brødrene Dal reiste rundt i en tidsmaskin på jakt etter spektralsteiner, og i en av episodene havnet de i middelalderens England. Der traff de på en ufyselig fyr, som stjal fra de fattige og ga til de rike. Ja, han gjorde dét, og hans navn var Hood Robin. Brødrene Dal fikk en del å gjøre med denne personen, og etter hvert foreslo de for Hood Robin at han heller burde stjele fra de rike og gi til de fattige. Da ville han bli mye mer populær og berømt! Det syntes Hood Robin var en god idé. Siden han nå snudde pengestrømmen, ville han også snu navnet sitt, så heretter kalte han seg Robin Hood! Og resten av sagnet kjenner alle... Nå er det dessverre mye som tyder på at en ny Hood Robin har dukket opp. Men, hvor er brødrene Dal nå?
Vår tids Hood Robin holder ikke til i Nottinghams skoger, men i storby-jungelen i London. Ved hjelp av mafia og korrupte politikere har han klart å ta til seg en ufattelig formue fra et fattig folk – gjort dem enda fattigere mens han selv er blitt en av de rikeste i verden. Nå sitter han i sin borg og bader i pengehaugen sin, mens han rundhåndet gir av sitt bytte til andre styrtrike mennesker han har rundt seg. For dem som ennå ikke har forstått det, mannen jeg snakker om er selvfølgelig den nye Chelsea-eieren Roman Abramovitsj.
Etter jernteppets fall så Abramovitsj sitt snitt, med tvilsomme metoder, å sikre seg rettigheter over enorme oljeressurser i Russland. Hans personlige rikdom av ufattelige dimensjoner har han tatt fra et fattig russisk folk, som fortsatt jobber iherdig med å bygge opp sitt land etter diktatorisk vanskjøtsel i nesten et århundre. Det må være ett av tidenes ballespark det russiske folk nå er blitt utsatt for, når Abramovitsj stjeler så mye rikdom ut fra deres ellers så lutfattige land, og gir til styrtrike og overbetalte fotballspillere i England!
Finnes det et klarere eksempel på en omvendt Robin Hood – eller ”Hood Robin” som han het hos Brødrene Dal!? Det burde selvsagt ha vært omvendt! Det burde ha vært Abramovitsj og hans Chelsea-spillere som skulle ha gitt fra sine overfylte lommer til det fattige russiske folk som sårt trenger midler i arbeidet med å gjenreise sitt land. Har virkelig Abramovitsj så lite solidaritet med sitt eget folk og sitt eget land, at han på kynisk vis tyner ut av dem de få ressursene de har, i egen vinnings tjeneste!
Hvorfor er det ingen som reagerer? Hvor er det blitt av solidariteten som en gang var så sterk i fotballen? Er den blitt slukt av kapitalismens egosentriske kraft!? Det er kanskje ingen tilfeldighet at tilfellet Abramovitsj har fått rotfeste i aristokrat-klubben Chelsea...! Det er kvalmende å se hvordan Abramovitsj nærmest blir hyllet som en helt – ikke bare i Chelsea, men også i fotballkretser og i media. Hvorfor tør ingen å stå opp mot Abramovitsj, og vise ham hvor skapet skal stå!? Det er vel fordi penger er makt i vårt samfunn, og ingen våger å gå imot og komme på kant med en så mektig mann. Da er det enklere bare å la seg rive med og følge massen (slik de gjorde i f.eks. Tyskland for rundt 70 år siden...!).
Hvordan ville vi reagert om vi f.eks. i årene etter andre v-krig, i en tid da Norge var et fattig land og prøvde å bygge seg opp etter krigen, hadde opplevd en person som med mafiametoder hadde sikret seg alle oljeressursene i Nordsjøen? Og at denne personen tjente seg styrtrik på oljen, mens vi fortsatt levde i stor fattigdom i et ulands-Norge. Mens vi manglet det aller viktigste som skoler, sykehus, mat og sosiale tjenester, så drev denne personen og badet som en Onkel Skrue i sin pengebinge, og ødslet av Norges naturressurser, som skulle være et gode for hele folket. Ja, hvordan ville vi reagert om denne personen hadde reist til ett av verdens rikeste land, og gitt enorme beløp til en klubb á la Chelsea, og gjort allerede eksisterende mangemillionærer enda rikere? Ville vi meldt oss inn i Chelsea supporterklubb?! Neppe!
Vi ville følt oss hånet – vi ville følt det som et økonomisk forræderi. Men, siden vi ville vært et fattig folk, ville vi ikke hatt noen makt, og vi ville ha blitt tiet ihjel akkurat slik det russiske folk nå blir tiet ihjel. For at Abramovitsj skulle bygge seg opp sitt imperium og sin formue, har det russiske folk blitt undertrykt og tvangsflyttet fra gård og grunn, mens Abramovitsj’ pengemaskin bokstavelig talt har spist deres land, forurenset og gjort levekårene enda verre. Abramovitsj er intet mindre enn en forræder mot Russland og det russiske folk!
Hva så med spillerne, hvordan kan de ha moral til å ta i mot blodpengene fra Abramovitsj? Før i tiden var fotballspillerne en del av arbeiderklassen. De spilte for en klubb pga æren, og ikke for pengene, fordi lønningene ikke var stort mer enn for vanlige arbeidere. På spørsmål om hvordan han som fotballstjerne kunne være så jordnær og menge seg med supporterne på puber og i andre offentlige sammenhenger, svarte den tidligere Celtic-spilleren Bobby Murdoch: ”Vi er alle Celts. Den eneste forskjellen er at jeg er ute på banen mens de andre står på tribunen. At jeg er ute på banen gjør ikke meg til noe bedre menneske enn dem av den grunn”. Dette er en holdning som med noen få edle unntak avgikk ved døden etter kommersialismens inntog på fotballarenaen på 1980-tallet. Fotballspillerne har forsynt seg grådigere og grådigere av kaka, vel vitende om at det er de langt fattigere supporterne som får svi på pungen. For det er supporterne som må slite med økte billettpriser og stadig økende priser og kjøpepress på supportereffekter etc, for at spillerne skal kunne opprettholde sine astronomiske lønninger.
Gjennom sine agenter og spillerforeninger unnskylder spillerne sine sinnssyke lønninger med at de har så kort karriere, og da må de tjene så mye for å kunne klare seg resten av livet. Men, det er et alibi som ikke holder vann. Om det hadde vært et lønnstak på f.eks. 10 mill kr, så ville en fotballspiller etter kun ett år kunne leve fett resten av livet kun på rentene. Dessuten, det finnes mange som av forskjellige årsaker ikke er ferdig med studier før de har passert 30 år, så hvis de klarer å overleve med store studielån å betjene, må vel fotballspillere kunne klare seg med de millionene de allerede har på kontoen. At fotballspillere kan bli skadet er heller ikke noe argument, for de har ikke bare lønningene sine, men også meget gode forsikringer som klubbene betaler for dem, på lik linje med ”vanlige” arbeidstakere som også kan bli arbeidsuføre. Det største problemet med fotballspillerne er at de får for mye penger i for ung alder, slik at de ikke får noe normalt forhold til penger, og dermed ikke evner å håndtere dem. Pengene går nesten like fort ut som de kommer inn. De blir sløst bort på biler, smykker, veddemål og i det hele tatt et utagerende liv. Respekten for penger er borte.
Det burde vært innført lønnstak for lenge siden. Ingen fotballspillere er verdt mer enn 10 mill kr i lønn, og selv det er mer enn nok. Blir spillerne så mye lykkeligere om de tjener 50 mill kr i året istedenfor 10 mill kr?! Begge summer er astronomiske for ”vanlige” folk. I Norge tjener bedriftsledere drøyt en million kr i året. De har et stort ansvar for både bedrift og ansatte på sine skuldre, og bidrar med verdiskapning i samfunnet. Bortskjemte drittunger som kun kan sparke ball, har ikke noe ansvar og bidrar ikke til noen verdiskapning. Så hvor er logikken, og ikke minst moralen, når disse ball(e)sparkere skal tjene ikke bare 10 og 20 ganger mer, men også over 50 og 100 ganger mer enn en bedriftsleder! Og sammenliknet med andre betydningsfulle samfunnsoppgaver som sykepleiere, lærere osv, blir forskjellene enda mer groteske!
Tenk om ingeniørene skulle kreve betalt av folket for alle veier og broer de kjører på eller alle tekniske hjelpemidler de bruker i hverdagen. Eller tenk om leger skulle krevd prosenter av fremtidig lønn fra alle de redder livet til, eller om lærere skulle kreve det samme fra alle de har gitt kunnskap til... Da ville vi nærmet oss grådighets-nivået til dagens fotballspillere og deres agenter – de løfter ikke en finger og stiller ikke opp på noe om de ikke får klekkelig betalt for det eller får sikret seg prosenter av alt potensielt fremtidig salg.
Hva så med supporterne? Vi får kanskje ikke mer enn vi fortjener, for hvis vi hadde hatt litt vett og ikke så lett hadde latt oss lede som en saueflokk, men heller turt å si fra og reagere aktivt mot kynikerne i fotballen, så hadde vi nok ikke vært i det uføret vi er i dag. Men, tilbake til Chelsea og Abramovitsj, så er det en skam at ikke Chelsea-supporterne har tatt affære. Ønsker de virkelig å la seg styre av en kynisk finansakrobat! Det kan kanskje føles gjevt nå, med en drøss stjerner og gode resultater, men det er veldig kortsiktig. For hva skjer den dagen Abramovitsj finner ut at han ikke gidder lenger – hvordan går det med Chelsea da, hvis de ikke har andre ben å stå på enn Abramovitsj sine?! Mye av sjelen i en klubb forsvinner også med kapitalens inntog. Chelsea’s supporterklubber burde lagt seg ned i protest – i alle fall lagt ned driften og boikottet alle kampene inntil klubben igjen forstår at det eneste som bringer kontinuitet til en klubb er supporterne! Det er supporterne som er klubben, og uten supportere hjelper det ikke hvor mye penger Abramovitsj blar opp med. Chelsea eller ikke Chelsea, det er til syvende og sist det russiske folk som må blø for Abramovitsj sin monopol-lek i fotballsirkuset.
Hadde Abramovitsj kastet sine øyne og sine rubler på Celtic, noe jeg i overskuelig fremtid ikke tror kan skje i vår klubb nettopp fordi supporterne har så stor makt i klubben, men hadde det skjedd, så ville jeg med øyeblikkelig virkning ha avsluttet mitt forhold til klubben (men ikke til kulturen og folket!). Jeg ville nok aldri ha kunnet innlede noe kjærlighetsforhold til en annen klubb enn Celtic, så det ville nok også ha betydd slutten for min fotballinteresse. Som erstatning hadde jeg kanskje funnet en curling-klubb å følge, for der ville jeg følt meg rimelig trygg på at det ikke ville dukke opp for mange ”Hood Robin’er” og ødelagt sporten!
På alle fotballtilhengere og det russiske folks vegne, får vi bare håpe at det snart vil dukke opp noen Brødrene Dal som kan få omvendt Roman Abramovitsj til å bli ”Abramovitsj Roman”.
Celtic med norsk fysiologi-ekspertise av Harald Harsson
Tro det eller ei, men det finnes faktisk også nordmenn bak Celtic’s suksess de siste årene! I kampen mot langt mer kjøpesterke klubber i Europa, forsøker Celtic å ta vitenskapen i bruk for å gjøre de eksisterende spillerne enda bedre. Sentralt i dette arbeidet står to nordmenn, som er blant de aller fremste i verden innen idrettsfysiologi. Og resultatene har vært sensasjonelle, ikke minst hos Celtic’s U-17 og U-19 lag, som er forsøkskaninene i prosjektet!
Det er professor Jan Helgerud og førsteamanuensis Jan Hoff fra det medisinske fakultet ved Norsk Teknisk Naturvitenskapelig Universitet (NTNU) i Trondheim, som nå i noen år har hjulpet Celtic med å øke yteevnen til spillerne. Jan Helgerud har tidligere vært landslagstrener i langrenn, og er nå ekspert innen feltet utholdenhet. Jan Hoff har tidligere vært landslagstrener i sprint, og er nå ekspert innen styrke. Tanken er at ved å øke spillernes utholdenhet, så vil de få større kapasitet og orke mer, og ved å øke styrken så vil spillerne få bedre spenst og hurtighet, som jo er sentrale egenskaper for en fotballspiller. Helgerud og Hoff jobber innen de fleste idretter, men har vel her i Norge fått mest oppmerksomhet rundt sitt samarbeid med langrennslandslagene og fotballklubbene Rosenborg og Molde.
Da jeg leste i Celtic View om Celtic’s samarbeid med de norske fysiologiekspertene, syntes jeg det hørtes veldig spennende ut, og tok derfor kontakt med professor Jan Helgerud, for å finne ut mer om dette prosjektet. Helgerud viste seg å være vennligheten selv, og hadde mye interessant å fortelle.
 |
Det hele startet siste halvdel av 1990-tallet, da Celtic utførte noen tester i samarbeid med Glasgow University. Det var dengang Harald Brattbakk var i Celtic, og han kommenterte da at han hadde vært med på noe liknende i Rosenborg, men at de hadde brukt en del andre metoder. Da Celtic’s egen fysiolog Kenny McMillan senere også kom over publiserte forskningrapporter fra Helgerud og Hoff, ble kontakt opprettet. Men, det var først etter at Martin O’Neill ble manager i 2000 at samarbeidet virkelig skjøt fart. Ifølge Helgerud har britisk fotball sakket veldig akterut når det gjelder fysiologi. |
Celtic’s manager Martin O’Neill tilhører egentlig også den gamle skole, der en tidligere spiller er blitt manager uten å ha noen tilfredsstillende trenerutdanning. Men, vi som kjenner O’Neill vet at han er en klok og intelligent person, så selv om han ikke besitter kompetansen selv, så har han forstått viktigheten av å ansette folk som er eksperter på området. Det høres så enkelt ut, men ifølge Helgerud finnes det nok av svake managere som skal ha all makt selv, og som blir usikre hvis de har folk rundt seg med større fagkompetanse enn dem selv. Slik er heldigvis ikke O’Neill, og det er derfor Helgerud kan fortelle at Celtic, i motsetning til de fleste andre klubber på øyriket, er veldig proffe og at deres satsing er helt i front på verdensbasis. Celtic’s egen fysiolog, Kenny McMillan, er nå f.eks. i ferd med å ta en doktorgrad i ”Excercise Physiology” hos herrene Helgerud og Hoff på NTNU!
Helgerud sier det er veldig interessant å jobbe med Celtic, fordi det er en så helprofesjonell klubb. Helgerud og Hoff kan nå gå enda lenger i sin forsking enn de har gjort i Rosenborg. Og resultatene så langt har vært helt eksepsjonelle. Det innebærer selvfølgelig en viss risiko å delta i forskningsprosjekter, så Celtic tør av naturlige årsaker ikke risikere noe med spillere som har ansvaret for å sikre klubben mesterskapstitler og avansement i Mesterliga osv. Derfor er det Celtic’s U-17 og U-19 lag som har vært ”forsøkskaninene”. Pga et eget forsesong-program, kom U-19 laget litt sent med i prosjektet til Helgerud og Hoff, så hittil er det U-17 laget som har kommet lengst, mens U-19 laget foreløpig er på det nivået U-17 laget var ved sesongstart.
Under Helgerud og Hoffs kyndige ledelse har Celtic’s U-17 lag pr i dag oppnådd de beste resultater Helgerud noensinne har sett! Og det sier ikke så rent lite...! Og, U-19 laget kommer etter de også. Det ”revolusjonerende” er et eget treningsprogram som Helgerud og Hoff har skreddersydd for å øke prestasjonen til fotballspillere. Og dette treningsprogrammet må spillerne følge i tillegg til tett kampprogram og ordinære treninger. Treningsprogrammet består av egne intervalltreninger for å bedre kondisjonen, eller O 2-opptaket som det heter på fagspråket, og et styrkeprogram for å bedre spenst og hurtighet. Et nøkkelord når det gjelder treningen, er intensitet, men dette er ikke noe problem i Celtic. Da liknende treningsprogram ble utført i Molde, foregikk alt på tredemøller, men i Celtic skjer det som en del av trening med ball. Men, for at det skal fungere da, må intensiteten på treningen være særdeles høy – og det er den i Celtic, ifølge Helgerud. Det er den tidligere Celtic-spilleren og manageren Tommy Burns som nå har ansvaret for Celtic’s yngre lag, og han har vært helt oppglødd med dette prosjektet. Uten støtten fra O’Neill og Burns, som begge er visjonære og fremsynte innen faget fotball, ville det vært vanskelig å få gjennomført et såpass omfattende forskningsprosjekt som Helgerud og Hoff har lagt opp til. |
 |
Celtic’s U-17 lag er nå blitt så suverene i Skottland, at de ikke lenger har motstand. Alle kamper blir vunnet med fra tre til åtte mål! Og 7-8 av spillerne er nå på det skotske landslaget! Ajax blir regnet for å ha verdens beste aldersbestemte lag, så hva var vel mer naturlig for Celtic’s suverene U-17 lag enn å måle seg mot de beste i verden. Men, også Ajax ble knust! Helgerud husker ikke helt sikkert resultatet, men mener at det var 3-0. Felles for alle kampene til Celtic’s U-17 lag, er at det er i annen omgang de er suverene. Det kan ofte være jevnt i første omgang, men pga den ekstreme utholdenheten og styrken spillerne har fått gjennom Helgerud og Hoffs treningsmetoder, så er de unge Celtic-spillerne overlegne i annen omgang. For å si det med Helgeruds egne ord, så er Celtic U-17 vanvittig godt trent! De er så godt trent, at det har vært snakk om å la de få spille mot Celtic U-19, og endog U-21, men pga frykt for uheldig intern rivalisering (ikke minst hvis U-17 laget skulle beseire sine eldre årsklasser...), så har det kun blitt med tanken.
Når det gjelder utholdenhet, så måles det som O 2-opptak (oksygenopptak). Ifølge Helgerud, så har fotballspillere på elitenivå et O 2-opptak på 55-65ml/kg/min. Rosenborg, som er kjent som det best trente laget i Norge, har et O 2-opptak på 65-70, med enkeltspillere godt oppe på 70-tallet, og dette blir sagt å være en av hovedårsakene til deres dominans i norsk fotball de siste 15 årene. (Som en kuriositet kan det også nevnes at helt ekstreme langrennsløpere som Bjørn Dæhlie har O 2-opptak på over 90...) Når det gjelder guttene på Celtic’s U-17 lag, så har de et O 2-opptak som er helt oppe på nivå med Rosenborg! Er det rart at de er suverene i sin årsklasse?!
Som sagt, selv den erfarne Helgerud er imponert over de utrolige resultatene til U-17 laget – men han skal vel også ha sin del av æren... Og styrkeekspert Hoff kan vise til liknende fremganger innen spenst og hurtighet. Forskning har vist, ved hjelp av avansert videoanalyse der man registrerer alle bevegelser i løpet av en kamp, at fremgangene de unge Celtic-spillerne har vist, i praksis fører til at de løper 2-4km lenger pr kamp, og at de tar tre ganger så mange spurter som tidligere. Det vil si at deres yteevne er økt med så mye som 10-20%. Med ti utespillere på laget, skulle dette eksempelvis bety at det blir som å spille med 1-2 flere spillere enn motstanderen!
Helgerud trekker frem Sør-Korea som et eksempel på hvor langt man kan nå ved å være godt fysisk forberedt. Sør-Korea har ingen kultur eller tradisjon for deltakelse i store internasjonale mesterskap, men i fotball-VM i 2002 hadde de systematisk trent opp utholdenhet og styrke, som langt overgikk deres motstandere. Resultatet var at de kom helt til semifinalen, noe som var en stor overraskelse for en hel fotball-verden. Men, ikke for Helgerud! Han kjente til deres treningsmetoder, og visste at det ville gi resultater. Alle som så kampene fra VM 2002, husker den utrolige intensiteten i koreanernes spill. Ingen løp, hoppet eller spurtet mer enn koreanerne, og derfor oppnådde de resultater som langt overgikk det man hadde forventet ut fra rene fotballtekniske vurderinger.
 |
U-17 og U-19 lagene er som nevnt forsøkskaninene i Celtic, men alle positive erfaringer her, tas med til A-laget. Helgerud har et godt forhold til Martin O’Neill, og kan ikke få skrytt nok av O’Neill som en klok person. Han skjønner godt at lag som Manchester United og Liverpool ønsker seg O’Neill, men det er et annet tema... Mange av de positive treningsprinsippene fra U-17 og U-19 laget er innført på A-laget. Intervalltrening er blitt vanlig, og spillerne bruker pulsklokker på trening, hvor alle har sine egne pulssoner, etc. Det er foreløpig ikke blitt forsket på O 2-opptaket til A-laget. Enkelte av spillerne har imidlertid testet seg, men Helgerud vil ikke ut med noen individuelle tall – det eneste jeg får ham til å røpe er at tallene var gode. Helgerud er ikke i tvil om at Celtic’s dominans i skotsk fotball i betydelig grad skyldes deres overlegenhet i utholdenhet og styrke. Celtic taper aldri en annenomgang (bortsett fra hvis kampen er avgjort i første omgang, og Celtic slakker av i andre omgang...). Hvor mange ganger har vi ikke gått til pause med uavgjort, for så å vinne kampen med 4-5 mål i andre omgang! Neste gang det skjer, så send en varm tanke til de to Jan’ene, Helgerud og Hoff. Det er ikke til å legge skjul på at Helgerud og Hoffs nye treningsmetoder møtte litt motstand fra enkelte ”konservative” spillere, som ikke var så veldig glad for enda mer slit på treningene. |
Takk til Jan Helgerud for en positiv og åpenhjertig prat.
Sesongkortinnehavernes røst av Harald Harsson
I forrige NFP presenterte vi en spørreundersøkelse som Celtic-fanzinet ’Not The View’ (NTV) hadde gjort blant sine lesere. Responsen på artikkelen var god, så her presenterer vi resultatene fra en undersøkelse Celtic har foretatt blant sine sesongkortinnehavere.
Celtic utgir et eget magasin, ’Celtic World Huddle Magazine’, for alle sesongbillettinnehavere og alle som står på sesongbillett-venteliste. I høstutgaven ble leserne av dette magasinet bedt om å svare på 20 spørsmål, og i julenummeret sto resultatene på trykk. Celtic oppgir ikke hvor mange som deltok i spørreundersøkelsen, men siden magasinet blir sendt ut til rundt 60-70.000 Celts, vil vi anta at det var en del som responderte.
Hvilken kamp er den største i Celtic-historien?
1. E-cup finalen 1967 i Lisboa 90%
2. UEFA-cupfinalen 2003 i Sevilla 5%
3. Seieren borte mot Liverpool i UEFA-cupen 2003 1%
4. 4-2 seieren i ligafinalen mot rangers i 1979 1%
5. 7-1 seieren mot rangers i Ligacupfinalen 1957 1%
Ingen overraskelse at 2-1 seieren over Inter Milan i Serievinnercupen i 1967 er tidenes største Celtic-kamp – derom hersker det ingen tvil! Eneste ”overraskelse” blant topp 5 er seieren mot Liverpool. En del ville nok ventet at 2-0 seieren over St Johnstone i 1998, som stoppet rangers i å ta ti-på-rad, skulle kommet med på listen, men altså ikke i denne omgang.
Celtic’s beste sesong gjennom alle tider?
1. 1966/67 (vant E-cup + the Treble) 75,0%
2. 2000/01 (The Treble 13,5%
3. 2002/03 (nådde finalen i UEFA-cupen) 6,0%
4. 1987/88 (”Centenary Season” med the Double) 3,0%
4. 1997/98 (vant ligaen og stoppet rangers ti-på-rad) 3,0%
Ikke uventet var det sesongen da Celtic vant E-cupen som gikk av med en klar seier. Celtic ikke bare vant E-cupen i 1966/67, men også ”Treble” hjemme i Skottland, pluss Glasgow cup, reserveligaen og reserve-cupen. Celtic vant alt de stilte opp i den sesongen! De som savnet ligamesterskapet i 1998 i det første spørsmålet, fikk det med nå.
Burde Celtic spille i engelsk Premier League?
Ja 86%
Nei 14%
Et ganske entydig svar! De aller fleste mener Celtic for lengst har vokst ut av den skotske ligaen. De som stemte for å bli i den skotske ligaen argumenterte hovedsakelig med at det medfører ”automatisk” deltakelse i Europacupene.
Hvem er største Celtic-spiller gjennom tidene?
1. Jimmy Johnstone 45,0%
2. Henrik Larsson 42,0%
3. Kenny Dalglish 5,9%
4. Jimmy McGrory 4,4%
5. Johnny Thomson 1,0%
Dette er ikke første gang ”Jinky” blir kåret til største Celtic-spiller gjennom tidene, men ”Henke” fulgte overraskende tett på. Til tross for at Kenny Dalglish ble meget upopulær etter sitt år som sportsdirektør i 1999/2000, har fansen fortsatt ikke glemt ham som spiller, og har plassert han på tredjeplass på denne ærefulle listen. Andre spillere som fikk stemmer var Bobby Murdoch og Bobby Lennox.
Celtic’s beste kjøp noen sinne?
1. Henrik Larsson 86,5%
2. Jock Stein 5,9%
3. Lubomir Moravcik 4,4%
4. Paolo di Canio 2,9%
Ingen overraskelse at Henke ble kåret til tidenes kjøp – det er utvilsomt de best investerte £650.000 noen sinne! De £300.000 vi ga for Lubo må også regnes som et skikkelig røverkjøp. At Paolo di Canio klarte å komme seg inn på denne oversikten var derimot mer overraskende...!
Hva er Celtic’s største Old Firm kamp?
1. 7-1 seieren i Ligacupfinalen 1957 44,7%
2. 6-2 seieren i ligaen, høsten 2000 37,3%
3. 4-2 seieren i ligafinalen 1979 11,9%
4. 3-0 seieren i ligaen, våren 2001 2,9%
5. 4-0 seieren i cupfinalen 1969 1,0%
Ingen overraskelser her heller, selv om jeg personlig hadde trodd at den berømte ligafinalen i 1979 skulle fått flere stemmer. I den kampen trengte rangers kun uavgjort for å vinne ligaen, mens Celtic måtte vinne. På stillingen 1-0 til rangers får Celtic én mann utvist. Men, med kun ti mann på banen klarer Celtic å snu kampen, og vinner 4-2 i det som trolig er den mest dramatiske ligaavgjørelsen i skotsk fotballhistorie! (For nærmere omtale se NFP juni 1999). 3-0 seieren på Ibrox i 2001 huskes ikke bare som en fantastisk triumfferd mot the Treble, men også fordi Henke i den kampen scoret sitt mål nr 50 den sesongen!
Det viktigste Celtic-målet i historien?
1. Steve Chalmers, mot Inter Milan i E-cup finalen 1967 59,7%
2. Henrik Larsson, mot Boavista i UEFA-cupen 2003 14,9%
3. Tommy Gemmell, mot Inter Milan i E-cup finalen 1967 7,4%
4. Harald Brattbakk, mot St Johnstone 1998 5,9%
5. John Hartson, mot Liverpool i UEFA-cupen 2003 2,9%
5. Billy McNeill, mot Vojvodina i E-cupen 1967 2,9%
Steve Chalmers’ seiersmål mot Inter Milan i den allerede mye omtalte E-cup triumfen i 1967 vant en klar seier. Artig at også Tommy Gemmell’s utlikningsmål i samme kamp kom høyt opp på listen. En god nummer to er dog Henrik Larssons mål i semifinalen i UEFA-cupen mot Boavista i fjor, som sendte Celtic til finalen. Om Harald Brattbakk regnes som en flopp i Celtic, så vil han for alltid bli husket som han som avgjorde kampen mot St Johnstone i serieavslutningen 1998, og dermed sikret ligagullet for Celtic den sesongen, som sørget for å stoppe rangers i å ta ti-på-rad. Med Billy McNeill’s scoring mot Vojvodina, sikret Celtic seg plassen i E-cup finalen i Lisboa i 1967.
Hvilken er Celtic’s fineste bortedrakt?
1. Årets sorte med gullsjatteringer (2003-05) 32,8%
2. Den siste gule 2002-04 20,8%
3. Den grønn/sorte vertikalstripete 1992-94 10,4%
3. Forskjellige hvite varianter 10,4%
5. Gule og sorte ”hoops” 1996-98 5,9%
5. Den gule ntl-trøya 2000-02 5,9%
Ingen tvil om at årets nye sorte bortedrakt er flott! Men, den bortedrakten som vanligvis omtales som den beste, den berømte hvite med grønne ermer og en stor shamrock på brystet, som ble benyttet på 1950- og 1960-tallet, fikk utrolig nok bare 4,4% og syvende plass i denne kåringen... I andre avstemninger har også den spesielle bortedrakten fra 1992-94, med grønne og sorte vertikalstriper og med såkalte hvite ”pinstripes” i midten av de grønne stripene, skåret høyt. Dette ble sett på som den største designer-suksessen på en fotballdrakt, og det går en historie om at den lenge var Celtic’s mest solgte bortedrakt, fordi den gikk i store opplag i ”motelandet” Italia...! Spesielt 1992/93-versjonen var populær, da den var helt ”ren” fordi Celtic ikke hadde draktsponsor den sesongen.
Hva er Celtic’s mest pinlige nederlag?
1. 1-3 hjemme mot Inverness i cupen, 2000 70,0%
2. 1-5 borte mot rangers i ligaen, høsten 2000 7,5%
2. Ligacupfinale-tapet på straffer mot Raith, 1994 7,5%
4. Div Motherwell-tap 5,9%
5. 1-5 borte mot Neuchatel Xamax i UEFA-cupen, 1991 2,9%
Cuptapet hjemme mot Div 1 laget Inverness Caledonian Thistle, under (mis)ledelse av John Barnes, er utvilsomt den største skampletten på Celtic’s rulleblad! Og det må vel også regnes som den nest største cup-bomben i skotsk historie (kun slått av rangers sitt cuptap for lille Berwick Rangers i 1967). De forskjellige Motherwell-tapene som Huddle-magasinet valgte å slå sammen til én post, var det hjelpeløse 0-1 hjemmetapet i ligaen høsten 1999 (med John Barnes som manager, og hvor Motherwell spilte over en time med kun ti mann!), 2-4 tapet i semifinalen i cupen 1991, og 2-3 tapet i cupen i 1976.
Hvilken spiller er den mest typiske ambassadøren for Celtic?
1. Billy McNeill 43,2%
2. Paul McStay 13,4%
3. Jimmy Johnstone 8,9%
4. Henrik Larsson 5,9%
5. Roy Aitken 4,4%
5. Peter Grant 4,4%
5. Paul Lambert 4,4%
Her ble det en forventet soleklar seier til Billy McNeill, Celtic’s kaptein gjennom hele storhetsepoken på 1960- og ’70-tallet. En fortjent andreplass til Paul McStay, mens Celtic’s største spiller gjennom tidene, Jimmy Johnstone, inntok tredjeplassen. I tillegg til Henrik Larsson og Paul Lambert, var det bare Bobo Balde og Jackie McNamara av dagens spillere som fikk stemmer. Ellers fikk også Martin O’Neill noen stemmer, selv om han aldri har spilt for Celtic...
Hvilken spiller har du savnet mest etter at han forlot Celtic?
1. Kenny Dalglish 32,8%
2. Paolo di Canio 16,4%
3. Lubomir Moravcik 13,4%
4. Charlie Nicholas 5,9%
5. Henrik Larsson (...) 4,4%
5. Pierre van Hooijdonk 4,4%
Salget av Kenny Dalglish til Liverpool i 1977 er den spilleravskjeden som har påført Celts mest sorg. Litt overraskende at to av de tre ”amigos” kom med på denne listen...! Og til tross for at han har en halv sesong igjen i Paradise, så er det mange som allerede har begynt å sørge over at Henke vil bli borte...
Hva er din verste opplevelse som Celtic-tilhenger?
1. 2-3 tapet i UEFA-cupfinalen i Sevilla, 2003 31,3%
2. 1-3 hjemmetapet mot Inverness i cupen, 2000 13,4%
3. Diverse Old Firm tap (19,4%)
4. Ligacupfinale-tapet for Raith, 1994 5,9%
4. 1-2 tapet mot Feyenoord i E-cup finalen 1970 5,9%
Fjorårets UEFA-cup eventyr har tydeligvis gitt Celts noen bittersøte minner, for etter at UEFA-cupfinalen har skåret høyt i kategorien største Celtic-kamp og beste sesong, så var dette finale-tapet også den verste opplevelsen en av tre Celtic-tilhengere har vært med på! Cup-tapene mot Inverness og Raith har vært omtalt i tidligere spørsmål, mens det selvfølgelig vil være mange Old Firm tap som svir godt, som f.eks. 0-3 tapet i ”skandalekampen” 1999, og 0-1 tapet som kostet oss seriemesterskapet i 1997, etc. Ikke for å rippe opp i vonde minner, men her er noen flere insidenter som fikk stemmer i denne kategorien: Henrik Larssons benbrudd, tapet mot Basel i ML-kvalik 2002, klubbens økonomiske situasjon våren 1994, supportere som ikke reiste til Sevilla i fjor..., Rapid Wien affæren, Jock Stein’s avskjed, Bobby Murdoch’s død.
Ville du byttet fjorårets UEFA-cup eventyr mot ligagullet som vi mistet på målstreken?
Nei 92,5% Ja 4,4%
Ingen tvil om at Celts setter suksess i Europa foran hjemlig seriegull. Hvis du lurer på hvor det ble av de siste 3,1% av stemmene, så var det noen luringer som svarte ”ja takk begge deler”.
Bør Celtic Park bli bygget ut?
Ja 85% Nei 15%
Ingen tvil i dette spørsmålet heller, Celtic-fansen ønsker at også den gamle hovedtribunen skal bygges ut på nivå med de andre seksjonene, slik at kapasiteten vil bli på rundt 80.000.
Burde alle Celtic’s kamper vært tv-overført?
Ja 46% Nei 44%
Bare bortekamper og E-cup kamper 8%
Ja, men bare på CelticTV 2%
For oss oversjøiske Celts er det vel ingen tvil om hva svaret ville blitt, men blant sesongbillettinnehaverne var det rimelig dødt løp (omtrent som et norsk EU-valg...).
Hva er viktigst, klubb eller landslag?
Klubb 83%
Landslag 9%
Vet ikke 8%
Ganske utrolig at noen i det hele tatt mener landslag kommer foran klubb – skulle likt å høre deres argumentasjon...!
Ville du foretrukket å ha en vinterpause?
Ja 75% Nei 23% Vet ikke 2%
Supporterne er klare i sin tale om vinterpause. Argumentene for en vinterpause gikk hovedsakelig på at spillerne trengte hvile midt i sesongen, og supporternes komfort (slippe å fryse ballene av seg i den verste vinterkulda). Personlig ville jeg også sagt at banene i Skottland ville ha godt av å få hvile litt i en tid på året da de lett forvandles til gjørmehull!
Årets Celtic-spiller 2002/03?
1. Bobo Balde 44,7%
2. Henrik Larsson 37,3%
3. Alan Thompson 9,0%
4. John Hartson 3,0%
5. Paul Lambert 1,0%
5. Didier Agathe 1,0%
5. Shaun Maloney 1,0%
5. Liam Miller (hvem...?) 1,0%
I likhet med alle andre kåringer av årets Celtic-spiller i fjor, så ble det et jevnt løp mellom Bobo og Henke, men i motsetning til f.eks. avstemningen i NTV, så var det Bobo som trakk det lengste strået blant sesongbillettinnehaverne.
Hvilken Celtic-spiller fra fortiden ville du helst like å se på dagens lag?
1. Jimmy Johnstone 42,3%
2. Kenny Dalglish 13,4%
3. Lubomir Moravcik 5,9%
3. Jimmy McGrory 5,9%
5. Bobby Murdoch 4,4%
5. Charlie Tully 4,4%
5. Paul McStay 4,4%
5. Danny McGrain 4,4%
Ut fra hva vi har sett på de andre spørsmålene, var det ingen overraskelser her.
Hva er din favoritt-bortebane?
1. Pittodrie (Aberdeen) 17,9%
2. Ibrox Stadium... (rangers) 16,4%
3. Easter Road Park (Hibernian) 14,9%
4. Estadio Olimpico (Sevilla) 8,9%
5. Old Trafford (Manchester United) 5,9%
5. Almondvale Stadium (Livingston) 5,9%
Akkurat som i undersøkelsen til NTV, så gikk Pittodrie av med seieren etterfulgt av Ibrox. At sistnevnte er så populær, må komme av at Celts lider av positivistisk korttidsminne...! Andre stadioner som fikk en del stemmer, men ikke nok til å komme inn på topp 5, var Hampden Park, Gottlieb-Daimler-Stadion (Stuttgart), Tannadice (Dundee United) og Anfield Road (Liverpool) for å nevne noen.