NFP nr 1 - september, sesongen 1996/97

Totalt nr 14 / Årgang 5

Kjendis-Celts

Av Harald Harsson

Ettersom rangers er i ferd med å komme mer og mer i skyggen av Celtic, har de prøvd å lansere en sjarm-offensiv hvor de ønsket å få kjendiser til å stå frem som rangers-fans. På grunn av rangers’ "offisielle" diskriminieringspolitikk og nære forhold til diverse tvilsomme organisasjoner, er det naturlig nok ikke mange kjendiser som støtter dem. Av de få som innrømmet at de var Huns, var det faktisk ingen som ønsket å stå frem offentlig å si at de var det! Dermed var fiaskoen for rangers’ nye sjarm-offensiv et faktum. På den annen side mangler det ikke på kjendiser med samme sympatier som oss; som er stolte over sine Celtic-relasjoner, og som mer enn gjerne proklamerer dem offentlig - til tross for trusler og boikott fra Glasgow’s dårligere halvdel.

Musiker-Celts
Den kjendis-Celt’en som har tilbragt mest tid på Celtic Park det siste året er nok popstjernen Rod Stewart. Han deltok på åpningen av Celtic Park, og har også fått sitt eget sete på VIP-tribunen. Det verdensberømte Glasgow-bandet Simple Minds, med Jim Kerr i spissen, har også erklært seg som Celts, og et annet rockeband fra Glasgow, Texas, har sågar annonsert plateutgivelsene sine i Celtic’s kampprogrammer. Fjorårets kometer på pophimmelen, Manchester-bandet Oasis, er også tilhengere av the Hoops. Deres største "bragd" var å nekte Ally McCoist med noen rangers-venner billetter til en konsert de holdt i Skottland. Det bør vel nevnes at Oasis også er Manchester City fans, siden de vokste opp i denne delen av byen.
- Rod Stewart iført sin favorittdrakt.
Et band som har et litt spesielt forhold til Celtic er The Pogues og deres tidligere frontfigur Shane MacGowan, som jo er meget populære her i Norge. The Pogues er bannlyst i Storbritannia, fordi de har skrevet noen sanger som er kritiske til det britiske regimet (hvem var det som trodde man måtte til Øst-Europa for å oppleve sensur?!). Likefullt har gruppen vært invitert som gjester til kamper på Celtic Park, og deres "hemmelige" konserter i Glasgow har fortonet seg som de reneste Celtic-fester. Rockegruppa The Silencers er også svorne Tims, og har flere venner blant spillerne. Videre kan det nevnes at band som Del Amitri, Deacon Blue, Hue and Cry og Primal Scream også har sine hjerter i klubben fra Parkhead.

Underholdnings-Bhoys
Blant Celtic’s tilhengere finnes også en rekke britiske TV-stjerner, som ikke er så kjente for oss nordmenn, men noen er det kanskje som har hørt om Richard Jobson, Teri Lally eller søte Martine McCutcheon som spiller "Tiffany" i såpeoperaen Eastenders. Underholdningsartisten Glen Daly er også en Bhoy, hvilket den skotske komikeren Billy Connolly også er (han burde i alle fall være en kjent figur for de som har studert/bodd i Skottland).

Idrettsverdenen er heller ikke fri for Celts, og da ses det selvfølgelig bort fra alle tidligere Celtic-spillere som naturlig nok fortsatt har Celtic som sitt lag. På samme måte finnes det utallige fotballstjerner som elsket Celtic høyere enn det meste, men som rett og slett aldri var på rett plass til rett tid til å få spille for dem. Det blir for mye å nevne alle disse, men vil i den forbindelse bare ta med de udødelige 70-tallsheltene Billy Bremner, Peter Lorimer (med verdens hardeste skudd) og Eddie Gray som fortsatt har et hjerte i klubben vår. Sistnevnte har til og med sin sønn Stuart på laget! Den skotske verdensmesteren i en av lettvektsklassene i boksing, Pat Clinton, har et nært forhold til Celtic. I tiden før han vant verdensmestertittelen på hjemmebane, fikk han benytte seg av Celtic’s treningsfasiliteter, og han ladet opp med en kamp på Celtic Park før finalen. Unge Clinton måtte forøvrig legge opp pga en håndskade, og er i dag taxisjåfør i Glasgow. En annen verdensmester i boksing, iren Steve Collins (som går under tilnavnet "The Celtic Warrior"), er likeledes en ivrig tilhenger av Celtic FC. Snooker er en sport som er meget populær i Storbritannia, og som stadig vinner terreng også her i Norge. En av de høyest rankede snookerspillerne i verden, Alan McManus, burde derfor være kjent for mange. At han også er en svoren Celt var det kanskje ikke så mange som visste, så ved neste snooker-overføring på BBC bør det ikke være noen tvil om hvem det skal heies på.

Hollywood-Tims
Hollywood’s såkalte stjernehimmel inneholder også noen Celts. Best kjent er kanskje Mickey Rourke og hans venn Al Pacino, som begge er blitt sett på fasjonable nattklubber ikledd Celtic-effekter. Om Al Pacino virkelig er en innbarket Celt, eller om han går i Celtic-effekter for å tekkes sin venn Rourke, er for oss noe usikkert. Mer usikker er vi på Sean Connery. Den gamle James Bond-legenden har alltid sagt han var en Celt, og da Celtic slet som verst med økonomien og et udugelig styre på begynnelsen av 90-tallet, var Connery inne i bildet som en av de økonomiske redningsmennene. Vår usikkerhet nå har sitt utspring i Connery’s stadig oftere besøk av Ibrox Park - forhåpentligvis bare et utslag av åreforkalking og personlighetssplittelse, og ikke noe alvorligere undertoner. En det derimot ikke hersker noen tvil om er Liam Neeson, hovedrolleinnehaveren i filmen "Rob Roy", han er en Tim god som noen. I tillegg finnes det også noen produsenter og manusforfattere blant Hollywood’s kjendisjungel som vi ikke skal bry dere med navnene på.

Arne Scheie
Hva så med norske kjendis-Celts? Det er vel ikke helt korrekt å si at de glimrer med sitt fravær, for noen finnes det sikkert, men vi kjenner bare ikke til dem. Det vi imidlertid vet, og er stolt over, er at blant våre medlemmer finnes grunnleggerne og tidligere ledere av både VIF-klanen og Kanarifansen-Lillestrøm; henholdsvis Anders Krystad og Ulf Børke, navn som burde være kjent for de som er inne med norsk fotball. Tippekamp-oraklet Arne Scheie kan under tvil også regnes som en Celt, men en meget overfladisk sådan. Han har i hvertfall uttalt at Celtic er ett av hans fire (!) favorittlag i Skottland. Det bør derfor tillegges at hans største favorittlag i Skottland er Stenhousemuir (er det derfor du holder med Manchester United i England, Arne?!).

Uansett hvor store kjendiser som holder med Celtic, så er de viktigste tilhengerne den jevne mannen i gaten - eller arbiderklassen om du vil. De som virkelig støtter laget og er der når det trengs, og som bare ved å kjøpe sesongbillett ofrer en langt større prosentandel av sin formue enn det f.eks. Rod Stewart gjør når han tar sitt jetfly til Glasgow for å overvære en og annen kamp i Paradise.

Martin Boyd har ordet

Martin Boyd er supporterklubbens store venn og beskytter. Han er en særdeles trivelig herremann i femtiårene, med pondus som bare en skotte kan ha det. Med sine personlige egenskaper og gode kontakter i Celtic FC, er det virkelig en Celtic-kapasitet som her har forbarmet seg over vår norske supporterklubb. Det er også Martin som hjelper oss med billetter når vi arrangerer våre turer til Glasgow, og det er han som sørger for at vi blir tatt godt hånd om i "Paradise". Martin har ikke anledning til å være skribent for oss, slik som Phil og Matthew, men vi holder jevnlig kontakt pr telefon og i brevs form. Vi ønsker her å la alle norske Tims få ta del i Martins litterære betraktninger rundt Celtic og det å være Celt, gjennom ekstrakter fra brevene han sendte oss i sommer.

- Martin Boyd har vært det viktigste bekjentskapet for supporterklubben

Takk for sist. Det var hyggelig å utvide mitt norske Celtic-bekjentskap under deres påskebesøk i Glasgow. Noen av de nye gutta virket beskjedne i begynnelsen, men etter et par Guinness og whisky kviknet de til. Jeg glemmer aldri Vidars forundrede, for ikke å si beundrende, blikk idet han entrer Celtic Park for første gang. Jeg er stolt over å være venn av dere norske Tims, og ønsker å treffe så mange som mulig av dere - vår respekt for hverandre er gjensidig.

Jeg må forresten få takke for gaven dere hadde med fra Norge (en flaske Linie Aquavit, red.anm.). Det er det sterkeste jeg har smakt! Flasken er nå tømt, men jeg må innrømme at jeg likte den best utblandet i limonade. Håper bare jeg ikke har fornærmet noen ved å si at jeg blandet ut nasjonaldrikken deres! På den annen side kan jeg godt forstå hvorfor de gamle vikingene hadde hjelmer med horn. For, hvis dette var stoffet de tanket opp på, må hjelmene ha sittet som støpt på hodene deres!

Utrolig nok har Celtic solgt ut hele andelen på 40.000 sesongbilletter, men den beste nyheten er at jeg og min kone Mary har to av dem. På lørdag (3 aug.) skal vi derfor til "Paradise" for å se kampen mot Sporting Lisboa. Det kommer til å bli en flott dag. Vi er noen venner som skal møtes på Bairds Bar noen timer før kampstart, og så hever vi noen begere før vi går opp til Paradise. Der blir det nok noen vers av "Hail! Hail!" vil jeg tro, før vi smeller til med "Fields of Athenry" og fortsetter med "Soldiers Song" til det nye taket letter!!! Portugiserne vil ikke skjønne hva de er blitt truffet av, før Cadete har sendt ballen i nettet. Om BBC skulle falle av luften igjen, gjør det ingen ting, for dere vil kunne høre jubelbrølet helt til Norge.

Det var flott med Sporting-kampen, men det var tross alt bare en privatkamp. Da det nærmet seg sesongens første hjemmekamp, var jeg så oppspilt at jeg nesten ikke greide å vente til lørdag. Mary måtte flere ganger be meg om å ta det med ro, og da lørdagen endelig var der, våknet jeg like tidlig som et barn på julaften! Så snart frokosten var fortært, tok vi toget inn til Glasgow. Vi entret stadion tre timer før avspark, og allerede da hadde store menneskemasser begynt å samle seg. 47.200 tilskuere så kampen, og det er utrolig når man tenker på at for bare to år siden var klubben nesten tapt pga elendig forvaltning av det gamle styret. Til helvete med Kelly, White og Grant! Celtic tilhører folket, og det vil klubben alltid gjøre. Det er budskapet Mary og jeg og 47.198 andre fans ga disse quislingene som nesten ruinerte og tilintetgjorde vår klubb, vårt lag, vår arv og vår kultur. Jeg synes kanskje bitter i en tid da vi kan juble over store fremskritt på alle felter, men jeg kommer aldri til å glemme løgnene og det spill for galleriet som det gamle styret presterte rett foran ansiktene på trofaste Celtic-fans. Det er min største beklagelse at disse herrer ikke ble stilt for retten for sine ugjerninger.

Jeg har lagt ved en kassett, der jeg i tillegg til å ha spilt inn noen av mine favorittartister, også har pratet inn noen gamle historier og mine betraktninger om Celtic og det å være en Celt. På den ene siden har jeg spilt inn mest Dubliners og Bob Dylan, mens det på side to er Pete Seeger som synger protestsanger fra 60-årene (Vi selger kopier av denne kassetten for kr 60 pr stk, red. anm.). Disse musikkformene reflekterer mine personlige følelser, som har dype røtter i sosialismen, der solidaritet og omtanke for våre medmennesker er det samfunnet jeg mener det er verdt å kjempe for. Min kjærlighet og støtte til Celtic bunner mer i det politiske enn det religiøse. Jeg mener klubbens historie går hånd i hånd med "working class heroes" og relasjoner til arbeiderklassen. Til slutt har jeg lagt ved et dikt av Brendan Moohan, som er en Hibernian-fan, men jeg mener det passer like godt for oss Celts. Jeg håper diktet kan brukes i medlemsbladet, selv om dere vanligvis ikke skriver på engelsk.

Ikke glem å utbringe vår skål: "For fortsatt suksess til Glasgow Celtic, og for undergangen til Glasgow rangers!".

Hils alle norske Tims.


PS! Jeg har begynt å lære norsk nå, slik at jeg bedre skal forstå medlemsbladet deres.

Et dikt av Brendan Moohan

Inspirert av hans arbeiderklasserøtter og kjærlighet til Hibernian FC.
(Det andre laget i grønt og hvitt!)


Raised under a Red Flag and a green and white strip,
by the people who dared to dream,

These are my heroes, the shattered spirits,
who tried to improve things.

No glad rags no paraphernalia, just the dream,
just the courage to believe.

And even if you proved it wrong, that desire,

I would still believe, hold out.

We who are crammed into concrete blocks,
and schooled to know our place; denied our dreams.

We still believe

Under a red flag and a green and white strip.

Tim Taler
Irland vs Nederland


For snaut et år siden skulle Irland og Nederland spille en direkte kvalifiseringskamp om retten til den 16. og siste plassen i Euro’96, i England. På forhånd var det bestemt at denne kval.kampen mellom de to dårligste gruppetoerne fra EM-kvalifiseringen skulle spilles på nøytral grunn i Liverpool. Da det viste seg at det var nettopp Irland og Nederland som skulle møtes, fikk ledelsen på Anfield Road kalde føtter, og ville helst ha kampen flyttet. Ja, hva var det egentlig som gjorde at disse erfarne fotballherrer begynte å kaldsvette ved tanken på å arrangere en kamp mellom to av Europas mest vennligsinnede fans?

For å komme til kjernen i problemet, må man flere hundre år tilbake i tid; nærmere bestemt 12 juli 1690 (og nå begynner det vel å ringe en bjelle for mange!). På denne dag sto det et slag ved Boyne i Irland, mellom den engelske, katolske kong James II og den nederlandske protestanten Wilhelm av Oranien. Sistnevnte gikk seirende ut av slaget, og siden dengang har alltid det britiske kongedømme tilhørt den protestantiske tro. En protestantisk overklasse vokste frem, og katolikker ble forfulgt, undertrykt og i enkelte tidsepoker forsøkt utryddet ved rene massakre. Den brutale og intolerante protestantiske befolkningen var nærmest paranoide overfor katolikker, og dette var særlig gjeldende i Skottland (med mange irske innvandrere og irsk innflytelse) og blant de innplantede briter på Irland. Det ble dannet mange grupper som hadde som eneste mål å bli kvitt katolikkene - og da bekjempe "ondet" ved roten, ved å knuse hele det katolske Irland.

Den største av disse gruppene, som fortsatt eksisterer i dag er Orange-ordenen, som ble dannet i 1795 for å hedre minnet av det før omtalte slaget. Navnet kan virke merkelig, men henspeiler på Wilhelm av Oranien som på engelsk heter William of Orange (eller Billy of Orange fordi personer som heter William oftest bare blir kalt Billy eller Willy). Senest i sommer kunne vi se at denne Orange-ordenen i høyeste grad fortsatt er oppegående og i full aktivitet med sine primitive ritualer; som når overklasseprotastantene, i sine bowler-hatter og silkehansker, på død og liv skal marsjere gjennom katolikkområder og hovere over et blodig slag som fant sted flere århundrer tilbake. Som om ikke de irske katolikkene har lidd nok under det protestantisk-britiske tyranni siden dengang.

Fotballklubben rangers har alltid vært under innflytelse av Orange-ordenen, og er i dag et symbol på de britisk-protestantiske sin paranoide kamp mot katolsk anseelse. Ibrox Park har også vært lånt ut til sekteriske arrangementer i regi av denne Orange-ordenen. Og, det er nå vi nærmer oss kjernen i Liverpool-ledelsens angst for å arrangere kampen mellom Irland og Nederland.

Som alle vet, er Celtic en klubb med dype irske røtter, og mange Celtic-fans fra både Skottland, Nord-Irland og England følger Irland som sitt nasjonallag. Dermed var det ventet en aldri så liten "Celtic-invasjon" til kampen. I tillegg har også Liverpool by mange irske innvandrere, slik at det ble snakket om at Irland egentlig ville få "hjemmekamp". Mange Orange-menn ser på det å følge rangers, og deres nordirske broderklubb Linfield, som en viktig del av det antikatolske arbeidet. Mange ekstreme rangers/Linfield tilhengere med tilknytning til Orange-ordenen (kall dem gjerne fascister) begynte å organisere turer til Liverpool for å lage i stand bråk mot irene og heie på etterkommerne til Wilhelm av Oranien fra Nederland (som jo spiller i oransje drakter).

Heldigvis var Liverpool-ledelsen klar over spillet bak kulissene, og satte i verk uhyre strenge tiltak ved billettkjøp til den nederlandske seksjonen, slik at de fikk luket vekk alle fra Glasgow og Belfast med uedle hensikter - selv om det i forkant verserte mange rykter om hvilket "slag" som var i vente. Et ekstra stort politioppbud var også satt inn.

All ros til arrangementsstaben på Anfield Road, som ved sine strenge tiltak klarte å holde alle tvilsomme elementer borte, og unngå enhver form for bråk. For, det som huskes fra kampen var den flotte stemningen og det gode vennskapet mellom Europas to mest vennligsinnede fotballtilhengere. Til slutt må det bare tilføyes at ingen må legge skylden på nederlenderne for Wilhelm av Oranien og den etterfølgende Orange-ordenen, for spør du den jevne nederlender har han knapt hørt om denne personen. Langt mindre vet de at det er han som dannet opptakten flere hundre års hat blant Nord-Irlands og Glasgows splittede befolkning.

Presentasjon av våre motstandere i Premier Division '96/97

Harald Harsson har tatt en titt på våre motstandere i Premier Division før sesongen tar til.


Aberdeen (stiftet 1903)
Hjemmebane: Pittodrie
Klengenavn: The Dons
Kjøpt: Ilian Kiriakov (Famagusta), Tzanko Tzvetanov (Levski Sofia).
Solgt: Paul Kane (Viking), Gary Smith (Rennes).
Den talentfulle unggutten Gary Smith forsvant til franske Rennes som en følge av Bosman-dommen, men Dons har fått fullgode erstattere i de bulgarske stjernene Kiriakov og Tzvetanov. Aberdeen har begynt å få skikk på økonomien igjen, og alt peker nå oppover. Hadde en forferdelig sesongoppladning, men det kan hjelpe til med å "samle" laget. Vil nok være med å kjempe helt i teten.


Dundee United (1909)
Hjemmebane: Tannadice Park
Klengenavn: The Terrors
Kjøpt: Lance Key (Sheffield Wednesday).
Solgt: Craig Brewster (Ionikos), Christian Dailly (Derby).
Gjorde oppholdet i 1st Division så kort som mulig, og er nå på plass i Premier igjen. Med gode tradisjoner vil Terrors klare en respektabel plassering selv om de er nyopprykket og har mistet to nøkkelspillere.


Dunfermline (1885)
Hjemmebane: East End Park
Klengenavn: The Pars
Kjøpt: Gerry Britton (Dundee).
Nyopprykkede Pars har den svakeste stallen i toppdivisjonen, og vil nok merke det. Klubben fra østkysten har alltid hatt et godt forhold til Celtic, så det er å håpe at de greier seg.


Hearts (1874)
Hjemmebane: Tynecastle Park
Klengenavn: The Jam Tarts
Kjøpt: Jeremy Goss (Norwich), Neil McCann (Dundee), Roddy McKenzie (Stenhousemuir), David Weir (Falkirk).
Solgt: Brian Hamilton (Falkirk), Allan Johnston (Rennes), Craig Nelson (Falkirk).
Hovedstadsklubben har hatt en turbulent sommer med mange spillere ut og inn. Tapet av juvelen Johnston (som scoret hat-trick mot the Huns i fjor) vil merkes, men det er fortsatt mye talent i laget. En klubb i fremgang, som vil oppleve sin beste sesong på lenge.


Hibernian (1875)
Hjemmebane: Easter Road Park
Klengenavn: The Hibees
Solgt: Michael O’Neil (Coventry), Steven Tweed (Ionikos).
Hibs begynner å få en litt tynn stall nå, og venter vel på å få kjøpt forsterkninger. Har hatt fine fremganger på 90-tallet, etter at økonomien kom på fote igjen, men stagnerte litt i fjor. Kan høyst kjempe om europacupplass i år.


Kilmarnock (1869)
Hjemmebane: Rugby Park
Klengenavn: Killie
Solgt: Tom Black (Stranraer), Bobby Connor (Ayr United).
Har ved siden av Dunfermline den svakeste stallen, og burde være klar dumpekandidat. Klarte tre uavgjort mot Celtic i fjor, men skal ikke ha noen mulighet til det i år.


Motherwell (1886)
Hjemmebane: Fir Park
Klengenavn: The ‘Well
Solgt: Rob McKinnon (Twente).
Hadde noen overraskende gode sesonger på begynnelsen av 90-tallet, men nå er små-Huns’en tilbake der de hører hjemme: i bunnsjiktet.


Raith Rovers (1883)
Hjemmebane: Stark's Park
Klengenavn: The Rovers
Kjøpt: Paul Browne (Aston Villa), David Craig (Hamilton A.), Paul Harvey (Airdrie), Kevin Twaddle (St Johnstone).
Solgt: Stephen Crawford (Millwall), Jason Dair (Milwall), David Sinclair (Millwall), Barry Wilson (Inverness Caley).
Var fjorårets store overraskelse. Selv om "halve laget" nå er solgt til Millwall, har det kommet spennende spillere inn, som kan heve laget. Jimmy Nicholl’s menn kan overraske i år også, men forvent det ikke.


rangers (1873)
Hjemmebane: Ibrox Park
Klengenavn: The Gers (og the Huns)
Kjøpt: Jörg Albertz (Hamburger SV), Joachim Björklund (Vicenza).
Satser nå alt på å utligne Celtic’s ni-på-rad. Mye vil avhenge om dommerne tør å slå ned på gazza’s høye albuer og andre usportslige ufinheter. The Huns virker ikke lenger så fryktinngytende som de engang gjorde, så forhåpentligvis kan vi nå ane begynnelsen til nedturen vi har ventet på så lenge.



Vårt tips for 1996/97 er:
1. Bhoys
2. Dons
3. Huns
4. Jam Tarts
5. Hibees
6. Terrors
7. ‘Well
8. Rovers
9. Killie
10. Pars