Belfast Celtic FC av Jens Kuhn
The Belfast Celtic Football Club var irsk fotballs stolthet inntil 1948 da hendelsene i en kamp mot Linfield tvang Belfast Celtic til å legge ned klubben. Her er historien om Celtic’s mest kjente navnebrødre på den grønne øya.
Fra årene 1891 til 1949 var Belfast Celtic den ledende klubben i Irsk fotball. Til tross for at klubben i to separate perioder var trukket fra turneringer grunnet politisk uro i landet, vant klubben hele 19 ligamesterskap, 8 Irish Cup, 10 City Cup og 7 Gold Cup.Siden klubben ble tatt opp i Irish League i 1896 hadde den vært ute av seniorfotball ved to separate anledninger. Første gang fra 1915-1917 under første verdenskrig og deretter i årene 1920-1924 etter at en ukjent mann begynte å skyte mot publikum med pistol under en cup-semifinale. Fra årene 1924 og utover skulle klubben for alvor etablere seg som den grønne øyas ledende klubb. Men hendelsene under en ligakamp mot Linfield 27.desember 1948 skulle altså bety slutten for den suksessrike klubben.
Belfast Celtic ble stiftet i Falls Road i vest-Belfast 1891, og ble innlemmet i ligaen i 1896. Klubben spilte sine hjemmekamper på Celtic Park, (også kjent som Paradise), som lå i Donegal Road. Stadionkapasitet var 50 000 (2000 sitteplasser). Rivalene Linfield fra sør-Belfast var og er fortsatt regnet som den etablerte klubben med pro-britiske lojalistiske tradisjoner og tilhengerskare. Belfast Celtic soknet til vest-Belfast og ble grunnlagt over samme lest som det mer kjente Glasgow Celtic. Glasgow Celtic var grunnlagt 3 år før og hadde hatt stor suksess med sin underholdene fotball og sin filosofi med å gi sine inntekter til byens fattigste innbyggere. Belfast Celtic hadde som målsetning å gjøre nettopp dette og i tillegg vinne Irish Cup! I motsetning til det allerede etablerte Linfield var Belfast Celtic en klubb åpen for alle trosretninger, og i løpet av klubbens leveår akslet katolikker som protestanter de grønn-hvite stripene.
JImmy Jones |
Seks av spillerne på Belfast Celtic den skjebnesvangre dagen i 1948 var protestanter, inkludert Jimmy Jones og lagkaptein Harry Walker. Men siden katolikker ofte var uvelkomne i andre klubber i provinsen var Celtic et naturlig lag å sympatisere med. Av den grunn fikk klubben status som ”katolikkenes klubb” på lik linje med Glasgow Celtic. Med sine sportslige suksesser og sosialt progressive holdning var Belfast Celtic et gledens innslag i den ellers så trauste hverdagen for katolikkene i Belfast, ja sogar hele provinsen. Tidligere fotballstjerne Joe Cassidy, en Belfast Celtic supporter fra Derry, beskriver statusen klubben hadde på den tiden: ”Etter kampen flokket folk seg rundt garderobedørene og ventet i spenning på når spillerne skulle forlate stadion. Der kom de en etter en ut av inngangen. Folk så på dem som filmstjerner! Jeg kommer aldri til å glemme det så lenge jeg lever!” Blant sine sportslige meritter var Belfast Celtic første irske klubb til å spille på det europeiske fastlandet (en seks-kampers turnering i Tsjekkoslovakia i 1912 med blant annet den fremtidige Irske forsvarsministeren og krigshelten Oscar Traynor mellom stengene!). Klubben har også den irske rekorden for antall mål for en spiller i en enkelt kamp da Center-forwarden Peter O’Connor sto for hele 11 mål(!). Den perfekte avslutningen på klubbens historie kom da de slo det verdensberømte skotske landslaget 2-0 i en oppvisningskamp i USA i 1949. |
Klubben produserte landslagsspillere på løpende bånd, og på et tidspunkt hadde de 5 keepere med landslagskamper i sin stall! Den mest kjente spilleren for oss Celts vil nok være Charlie Tully som spilte for Belfast Celtic før han dro til Glasgow Celtic i 1948 etter at Belfast Celtic ble oppløst. Teknikeren, som også var en ledende figur på det irske landslaget, er blant annet kjent i Celtic-folklore som mannen som scoret direkte på corner to ganger på rad i en seriekamp mot Falkirk. Dommeren ga beskjed om at corneren måtte tas på nytt og Tully tok like så godt å skjøt corner nummer to rett i mål!
Den skjebnesvangre kampen
Den stolte seieren mot Skottland var fortsatt noen måneder unna når Belfast Celtic besøkte Linfield på Windsor Park på ”Boxing Day” 27 desember 1948 foran 40 000 tilskuere.
Belfast Cektic 1949 |
Oppgjørene mellom disse to klubbene hadde naturligvis høy puls, men denne kampen skulle det vise seg å være enda verre. Etter 35 spilte minutter ble Linfield center-back Bob Bryson båret av banen med en ankelskade etter en kollisjon med Belfast Celtic center-forward Jimmy Jones. Linfield-forward Jackie Russel måtte senere i kampen forlate banen med store smerter etter å ha blokkert et skudd fra kloss hold. Siden det ikke var benyttet innbyttere på den tiden sto Linfield igjen med 9 spillere. Etter hvilken fikk også hver av lagene en spiller utvist. Tilskuerne var allerede på kokepunktet da Linfield sektretær Joe Mackey udiplomatisk annonserte over speaker-anlegget at Bob Bryson hadde brukket benet. (Jimmy Jones har alltid har hevdet at dette var en bevisst handling fra Mackey’s side for å hevne seg på protestantiske Jones siden han ikke ville signere for Linfield. Under kontraktsforhandlinger hadde Mackey sagt til Jones at han hørte hjemme i Linfield og ikke ”hos de katolikkjævlene over gaten”. |
Jimmy Jones hadde forlatt forhandlingene i avsky mens han isteden signerte for Belfast Celtic.) Belfast Celtic fikk en straffe og kaptein Harry Walker sendte bortelaget i ledelsen. Hjemmefansen begynte å forlate stadion slukøret da Linfield overraskende utlignet re minutter før slutt. I triumfalistisk ånd feiret Linfied-fansen dette ved å angripe Belfast Celtic-spillerne. I et kaos ute på banen ble utpekt syndebukk Jimmy Jones kastet over et rekkverk og sparket bevisstløs, og forsvarer Robin Lawlor og keeper Kevin McAlinden ble alvorlig skadet og var lenge ute av fotballspill grunnet angrepene.
Etterspill
Etter kampen gikk Linfield gikk ut med en offisiell pressemelding og tok offisielt avstand fra oppførselen til Linfield-fansen, og flere Linfield-fans skrev inn til blant annet Irish News og beklaget hendelsen.
Men til tross for beklagelser fra Linfield-hold, bestemte lederne av Belfast Celtic å oppløse klubben etter sesongslutt. I pressemeldingen som Belfast Celtic ga ut i forbindelse med oppløsningen anklaget man likevel ikke Linfield for hendelsene som hadde ført til den skjebnesvangre avgjørelsen. Skylden ble i hovedsak lagt på politiet i RUC som ikke virket interessert i å ivareta Belfast Celtic-spillernes sikkerhet. Imens Linfield-fans angrep Celtic-spillerne sto politiet apatisk og så på. Meldingen lød: ”Beskyttelsen politiet ga de uheldige Belfast Celtic-spillerne kan beskrives som utilstrekkelig. Klubbens direktører ønsker å protestere mot både politiets håndtering av publikum både i før og etterkant av angrepene.”
Den kjente fotballskribenten Frank Curran ga nylig følgende beskrivelse av avgjørelsen til Belfast Celtic: -”De visste at dette ikke var et fotball-relatert problem, og det var ingenting de som fotballklubb kunne gjøre for å stoppe problemet. Så de gikk heller ut av ligaen.”
 |
Idag er det bygget et kjøpesenter der Celtic Park en gang sto. Mange irske fotballhistorikere mener at irsk fotball aldri har vært det samme etter tapet av Belfast Celtic, og mange statistikker vil nok tyde på det. Da irske lag og landslag på den tiden var på samme nivå som sine engelske og skotske rivaler har de to irske ligaene de siste 50 årene falt betraktelig i europeisk sammenheng. Den generelle interessen for den lokale fotballen har også falt betraktelig etter Belfast Celtic’s bortgang, noe det dramatiske fallet i tilskuertall beviser. I de senere år har det kommet to nye Celtic i den nord-Irske serien, Lurgan Celtic og Donegal Celtic som begge spiller i den nest øverste divisjonen. Begge spiller i grønn-hvite striper. Det noe ”merkelige” navnet til tross, så kommer Donegal Celtic fra vest-Belfast, og spiller sine hjemmekamper der, kanskje denne klubben med tid og stunder kan bli en erstatning for Belfast Celtic. En ironi ved Belfast Celtic’s bortgang fra irsk fotball er at interessen for Glasgow Celtic på den grønne øya utvilsomt har økt. Da katolikker og andre ”uønskede” elementer i den nord-Irske provinsen ikke lenger hadde noen lokal klubb å holde med, var Glasgow Celtic et naturlig valg. Med den moderne infrastruktur, lave reisekostnader har andelen Irske Celts som reiser over til Skottland på kamper økt betraktelig med årene. Irske Celts utgjør p.r. i dag 13 000 av de 53 000 sesongkortinnehavere på Celtic Park. |
Vil du vite mer om Belfast Celtic kan du besøke nettsidene til Belfast Celtic Society |
|