NFP nr 2 - desember, sesongen 1995/96

Totalt nr 11 / Årgang 4

Vårt nye "Paradise"

Av Lars Olsen

Etter noen magre år for Celtic, får vi håpe at 5te August 1995 vil være innledningen til en ny storhetstid for the Bhoys. Denne dagen var det endelig klart for åpningen av nye Celtic Park, det som skal bli Glasgow-fotballens enerådende storstue.

Passende nok var det en annen gjenreist gigant; Newcastle FC som stod på den andre siden, og kampen endte som seg hør og bør 1-1, etter scoringer av John Collins og Les Ferdinand. Nå var det vel ikke kampen som var det viktigste akkurat denne gangen. Det viktigste var at Celtic nå kunne tilby sine spillere og fans en stadion som er i tråd med klubbens ønske om å tilhøre det ypperste selskap i Europa. Selv om klubben har hatt mange enestående stunder på gamle Celtic Park, er det ikke tvil om at stadion trengte en grundig overhaling, og året på Hampden Park var selvfølgelig bare en overgangsperiode. Det er ikke til å stikke under en stol at det har vært diskusjoner om nybyggingen; både om lokalitetene og om det er riktig å legge så mye penger i en stadion når laget med fordel kunne vært styrket. Når det gjelder lokalitetene og en eventuell Cambuslang-utbygging, anser jeg den diskusjon for avsluttet, og alle Celtic-fans burde heller glede seg over en så flott stadion på historisk grunn. Når det gjelder kostnadsbruken, er det ikke i tvil om at slike summer som er blitt lagt ned her ville gjort det betraktelig lettere å konkurrere med de blå sjeikene vedrørende spilleroverganger. Men da hadde vi vel endt opp med Paul Gascoigne; Mensa's svar på Steffen Tangstad; så det kan kanskje være like greit. Det er ikke tvil om at nye Celtic Park har bundet og vil binde mye kapital, men noe har jo likevel skjedd på spillerfronten, med Thom osv. Men, det viktigste etter min oppfatning, og hovedgrunnen til at jeg støtter utbyggingen, er at nye Celtic Park ser ut til endelig å ha gitt klubben et nytt løft og nye krefter. Endelig skjer det noe spennende og fansen har noe å være stolt av. Alle er klar over Celtic-fansens volum, men etter rapportene å dømme skulle de ha overgått seg selv på denne åpningskampen. Selv Newcastle-spillerne skal ha vært overveldet/beundrende, og dette burde være spillere som har erfaring fra slike ting, godt vant som de er fra St James' Park. Jeg tror dette signaliserer noe av den friske stemningen og optimismen som endelig rår blant fansen. I skrivende stund ligger vi 4 poeng etter rangers, men sesongen er fortsatt levende. Hvis ikke det skjer i år, skal mesterskapet i hvertfall tilbake i rette hender neste år for å holde visse rekorder intakt!

Når det gjelder selve stadion, er planen at når den er endelig ferdig (i august ‘96) skal den ha 62.000 sitte-plasser (Storbritannias største etter Wembley). Ved Newcastle-kampen var det 34.000 plasser, hvorav 23-24.000 skal være sesongbilletter. Man kunne solgt flere sesongbilletter, men på grunn av bestemmelser om bortelagsbillletter, og et ønske om å selge noen billetter på kampdagene ble taket satt der. For å henge med i den vanvittige overgangs- og lønningskarusellen er det en nødvendighet for klubbene å generere høyere inntekter. I en del tilfeller har flåing av supporterne vært den vanligste strategien, men Celtic ser ut til å ha hatt en mer bevisst linje, så prisøkningen på sesongkort har etter sigende vært akseptabel. En liten positiv detalj er at Celtic som første klubb i Storbritania har inngått en avtale med de lokale transportselskaper om gratis transport for alle sesongkortinnehavere på kampdagene.

Ved ferdigstillelsen av anlegget, har ledelsen planer om å kunne tilby de besøkende muligheten til å ankomme med tog, handle, spise, besøke et musem dedikert fullstendig til Celtic’s historie, samt overnatte. Dette vil nok være en betydelig inntekstkilde for klubben samt at det åpner en hel del interessante perspektiver for langveisfarende gjester; f.eks fra CSCN! Men, vi har sett eksempler fra England på at økt kommersialisering ikke er en udelt positiv ting, og at grunnfjellet av supporterne, som regel de lokale, kan føle seg fremmedgjort ved en ensidig fokusering på business-aspektet. Mister man disse, mister man også mye av atmosfæren, og da graver man sin egen grav etter min mening. Derfor håper jeg at Celtic-ledelsen er klar over at dette først og fremst er et fotball-stadion med rom for innlevelse, synging, ekte patriotisme, og ikke noe DisneyLand i mini-format. Heldigvis ser det ut til at McCann & co er klar over dette, og synes å spille på lag med fansen!

Supporterklubbens utsendte ble også beroliget under cupfinaleturen i mai. Under omvisiningen ble det klargjort at det alltid vil være fotballen som vil være basis for alt, og jeg håper og tror at det meste vil skje på supporterens premisser. Selv om byggearbeidene pågikk for fullt, var det lett å få inntrykk av hvilken kjempestadion dette ville bli. Selv om dette er selvmotsigende, vil jeg hevde at nye Celtic Park vil bli/er både gigantisk og prangende, men på samme tid intim og avskrekkende for motstandere. Det undertegnede likte best var at banen har et ganske stort overhengende tak over tribunene, slik at akustikken og larmen kommer til å bli øredøvende.

Kort sagt, nye Celtic Park vil forhåpentligvis bli hjørnestenen i en ny storhetstid. Eller for å sitere Newcastle-manager Kevin Keegan etter kampslutt : "It was fantastic to see a great club being re-born, and particularly to see them starting to get players here".

Tim Taler:
Hvorfor?

7. oktober var 33.585 fornøyde tilskuere på vei hjem fra Celtic Park, etter at Celts hadde slått byrival Partick Thistle 2-1 i ligakamp. Dessverre skulle det vise seg at bare 33.584 kom seg hjem, for én ble borte på veien! Det var 16-årige Mark Scott som aldri kom hjem denne ettermiddagen - hans ferd endte i Bridgeton Cross!

Da unge Mark passerte Bridgeton Cross på hjemveien, møtte han på noen rangers-tilhengere som ikke tålte synet av en gutt i Celtic-drakt. Denne "modige" gjengen kunne ikke la sjansen gå fra seg, og gikk derfor til angrep for å ta ham. De ga seg imidlertid ikke før 16-årige Mark Scott var mishandlet til døde. Denne feige udåden vekker den største avsky, og sammen med andre Celtic supporterklubber sender vi de varmeste medfølelser til familien.

Litt betegnende er det at Celtic FC i ettertid har prøvd å dysse saken ned for at ikke hatet og hevnlysten skal få grobunn. Hadde situasjonen vært omvendt, og endog av langt mildere karakter, tenker jeg vi hadde fått hørt det i krigstyper fra våre blå "venner".

At det var nettopp i Bridgeton Cross at denne bestialske udåden fant sted, er ikke så overraskende. Dette strøket er kjent for sterke sympatier til rangers og fascistiske/nazistiske organisasjoner. Det var i dette området at det skotske nazistpartiet hadde sitt utspring i mellomkrigstiden. Lederen for dette partiet var Billy Fullerton (også kalt Billy Boy), og han var fast sesongbillettinnehaver på Ibrox Park. Nazistene fra Bridgeton var aktive på Ibrox, og rekrutterte her mange av sine undersåtter.

I en fotballhistorisk bok (skrevet av rangers-supporteren Bill Murray) blir det hentydet at katolikker og irer har fått lide for de fascistiske og nazistiske grupperingene i Skottland, på samme måte som mørkhudede i andre samfunn, fordi det ikke har vært noen innvandring fra den tredje verden til Skottland. En klubb som rangers, som har fulgt sin strenge apartheidpolitikk i over hundre år, blir selvfølgelig et forbilde for disse tvilsomme fascistiske elementene, og trekker dem til seg som fluer på kumøkk. Det eneste forsøket på å bryte denne betenkelige tradisjonen ble gjort av Graeme Souness da han i 1989 kjøpte katolikken Mo Johnston til rangers. Dessverre, får vi vel si, ble det en gedigen politisk fiasko, idet det ble full oppstandelse innad i klubben og ikke minst blant fansen - som returnerte sesongbilletter og brant sine skjerf!.

I perspektiv av de historiske fakta i Glasgow, forstår man hvorfor det ikke er så lurt å vise seg i sin Celtic-drakt i enkelte bydeler. Unge Mark burde visst at han beveget seg i et risikoområde, men det er da for galt at man ikke kan ferdes hvor man vil når rangers-fansen kan gjøre det. Det har med oppdragelse og respekten for medmennesker å gjøre. Selv på østkanten i tjukkeste Celtic-land kan du møte på folk i rangers-drakt. Og de bærer drakten med trygghet, for de vet at Celts og den katolske oppdragelse de fleste av dem har vokst opp med, ikke vil skade sine medmennesker - selv om de går i rangers-drakt og symboliserer undertrykkerne i det skotske samfunnet.

La oss håpe vi aldri mer får oppleve tragedier som den Mark Scott ble utsatt for. Skal vi unngå det, må først rangers-ledelsen gå foran med et godt eksempel og avskaffe apartheidpolitikken sin, og så jobbe aktivt med å kvitte seg med fasciststempelet og de tilhengergrupperingene som har fulgt klubben pga dette. Beklageligvis er det ingenting som tyder på at de ønsker å legge om kursen, og vårt ubesvarte spørsmål blir derfor: Hvorfor?

Leserinnlegg
En nær døden opplevelse

Dette hendte for noen år siden. Jeg var på vei ut til Paisley med en kamerat for å se Celtic's bortekamp mot St Mirren. Da vi i god tid kom til Love Street Park, hang det lapper på portene som fortalte at kampen var avlyst pga at banen var frosset. Vi ville gjerne se en kamp, så vi satte kursen mot Glasgow sentrum igjen, for så å ta oss til fiendeland; Ibrox Park! På vei mot stadion stappet vi bare Celtic-skjerfene våre under jakken, så de ikke skulle synes. Vi ble stående i kø foran stadioninngangen, og stor ble forskrekkelsen da vaktene sjekket tilskuerne så grundig at de til og med måtte kneppe opp jakken før de ble kroppsvisitert. Jeg ble stående som lamslått av lynet, for hva ville skje om Celtic-skjerfet datt frem under den strenge kroppsvisitasjonen. Kameraten hadde også oppdaget situasjonen og så nokså fortvilet ut. Vi prøvde å komme oss ut av køen, men det var umulig med alle sperringene og folkemassen som presset på bakfra. Snart var det vår tur til å bli visitert, sekundene raste av sted og vår tid syntes ute.

Menneskemassen som presset på bakfra så ut til å gjøre at sikkerhetsvaktene fikk dårligere tid, så da det ble vår tur - og oppgjørets time var kommet - så bare vaktene på oss før de slapp oss igjennom. Vi så tydeligvis ikke ut som noen vanlig rangers-hooligan! Jeg har aldri i mitt liv vært så lettet før, det var nesten som å bli født på ny. Det første jeg og kameraten gjorde var å gå inn på do og låse oss inn på et avlukke, slik at vi i ro og fred kunne knyte Celtic-skjerfene våre helt innpå livet, under både gensere og undertrøyer. Under hele kampen passet vi på at skjerfene var på plass, og det var ikke så enkelt som det kunne høres ut, for hele tiden måtte vi reise oss for å slippe forbi ekle, feite rangers-fjortiser som under hele kampen løp ut og inn for å kjøpe meatpies, chips og annet fett-snacks!

I en kjedelig kamp med absolutt null stemning og atmosfære (vi kunne høre at de hostet på den andre siden av stadion!) vant rangers 2-0 over Motherwell. Jeg husker ingenting av kampen. Det eneste minnet jeg sitter igjen med er at jeg aldri har vært nærmere døden (og at et Celtic-skjerf ut av jakken inne på Ibrox ville betydd døden er jeg ikke i tvil om nå, etter at jeg hørte at en Celtic-fan ble drept av Huns fordi han gikk med Celtic drakt i et rangers-område).

Yours in green,
TIM, Øst

Gjesteprofil:
Vetle Andersen Start

NFP har vært så heldige å få et intervju med Start-spilleren Vetle Andersen som i 1987/88 spilte for Dunfermline i skotsk Premier Division. Vi har spurt ham om hvordan det var å være i Skottland, og om møtene med Celtic (87/88-sesongen var jo et merkeår for Celtic; den sesongen var det 100-årsjubileum for klubben vår, og det ble feiret med å vinne "the double"!).

Hvilke andre klubber, foruten Dunfermline og Start, har du spilt på? Viking, Halmstad, Lyngby, West Bromwich og Blau Wei$ Berlin.
Hvordan havnet du i Skottland og Dunfermline? Det var helt tilfeldig.
Hva var grunnen til at du til slutt forlot Dunfermline? Da de rykket ned i 1. Div. var det ikke så interessant lenger.
Hva er de viktigste forskjellene mellom skotsk fotball og de andre ligaene du har spilt i? Intensiteten og tempoet. Jeg trodde det var som i England, men det var enda mer intenst.
Hva visste du om "The Old Firm" før du reiste til Dunfermline? Ikke mye.
Du har opplevd drømmen til alle våre medlemmer; å spille på Celtic Park - hvordan var det? Et helt enormt trykk!
Hvordan var det å få besøk av Old Firm lagene? Det var stort.
Betydde kampene mot Celtic og Rangers noe spesielt for dine skotske lagkamerater, og var det slik at mange av dem hadde sitt egentlige favorittlag i et av Old Firm lagene? Ja, det var det, men man merket ikke noe spesielt til det ellers eller på treningene.
Beste minne fra Skottland: Da vi slo rangers 2-0 i kvartfinalen i cupen, og jeg ble kåret til "Man of the Match".
Verste minne fra skottlandsoppholdet: Min debut for Dunfermline; vi tapte 0-4 på Celtic Park!!
Kjente du noen av spillerne på Celtic? Jeg har truffet dem, men kjente dem ikke personlig.
Så du noen gang en Old Firm kamp "live"? Nei.
Hendte det at du gikk på kamper som vanlig tilskuer? Jeg var på Ibrox en gang....
Følger du fortsatt med på Dunfermline og skotsk fotball? Ja, jeg prøver å følge med så godt jeg kan.
Hva tror du om fremtiden for skotsk fotball? Nei, det blir vel Glasgow-gigantene som kommer til å dominere.
Synes du Skottland burde løsrive seg fra Storbritannia? Jeg ønsker ikke å uttale meg i politiske spørsmål.
Hva synes du om at Celtic har en supporterklubb i Norge? Jeg synes det er flott at Celtic har en supporterklubb, på linje med de engelske lagene.
Kunne du tenke deg å bli medlem? Ja!