NFP nr 3 1995/96

NFP nr 3 - mars, sesongen 1995/96

Totalt nr 12 / Årgang 4

Morten Wieghorst
Første skandinav i Celtic

Av Harald Harsson

Da dansken Morten Wieghorst ble kjøpt inn fra Dundee i desember, ble han første skandinav i Celtic. Den eneste nordbo som tidligere har spilt for Celtic, er islendingen Johannes Edvaldsson som herjet skotske baner på 70-tallet. Morten kostet £600.000, og fikk sin debut borte mot Hibernian da han kom inn som erstatter for Phil O’Donnell 8 minutter før slutt. Han er en slags defensiv midtbanespiller, men kan også spille i forsvar.

Morten Wieghorst er født 25 februar 1972. Wieghorst kom til sin danske klubb Lyngby som 14-åring, og spilte seg til fast plass på laget i meget ung alder. Etter å ha spilt to praktkamper mot rangers i Europacupen i 1991, var det mange som trodde at han ville bli kjøpt opp av the Huns. Slik gikk det heldigvis ikke, for det var Dundee, som dengang var i Premier Division, som sikret seg Wieghorst i 1992. Da var han bare 20 år gammel, men hadde likevel rukket å spille 94 kamper for Lyngby. Han hadde også notert seg for fem mål.

Som Dundee-spiller opplevde Morten aldri å ta poeng fra Celtic, men mot rangers oppnådde han tre uavgjort-resultater, hvor han til og med scoret et mål. Etter to sesonger i Dundee, rykket klubben ned i 1st Division. Selv om Dundee de siste to sesongene bare har spilt i 1st Division, gjorde Morten seg så bemerket at han kom på det danske landslaget. Han var med på å føre Danmark til sommerens EM-sluttspill i England, og gleder seg naturlig nok til det. Etter hvert var det fler enn den danske landslagstreneren som la merke til den høye lysluggen i Dundee. Også Tommy Burns likte det han så, og dermed bar det til Glasgow. Før 95/96-sesongen hadde Wieghorst 86 kamper og 8 mål for Dundee.

Fra å ha en sikker plass på laget i Dundee, visste Morten at det ville bli langt tøffere å spille seg inn på Celtic’s lag. Han tok likevel den sjansen da han takket ja til tilbudet fra Celtic. Til nå har Wieghorst spilt 6 kamper for Celts, men bare én fra start. Han er selvfølgelig litt bekymret over ikke å få spille mer, med tanke på landslagsplassen og det kommende EM, men regner med å få slippe til mer etter hvert. I alle kampene han har spilt mer enn 20 minutter, har han markert seg og vært blant Celtic’s beste spillere. I kampen mot Kilmarnock ble han sågar kåret til Celtic’s bestemann, etter bare 35 minutters inntreden. Sin første kamp fra start fikk han i cupkampen mot Whitehill Welfare, og sitt første Celtic-mål scoret han i sin hjemmedebut mot Partick Thistle i slutten av Februar.

Tim Taler:
Derfor!

I forrige nummer ble det spurt hvorfor rangers ikke vil gi slipp på sin religiøse apartheidpolitikk, selv om dette både er en skam i en idrettsklubb og ikke minst fordi en slik politikk tiltrekker seg tilhengere med fascistiske legninger. La oss derfor her prøve å se på årsakene til at en klubb som rangers, etter over 120 år, fortsatt velger å følge denne primitive linje.

Den skotsk/irsk/britiske historie er en meget infløkt affære med et utall forskjellige strider av forskjellige slag opp gjennom årene. En rød tråd i stridighetene har vært religionsaspektet - ikke alltid katolikker mot protestanter, men også andre religioner eller avarter av de førstnevnte. I de seneste hundreårene har Irland blitt det symbolske brennpunkt i konfliktene, som nå får sitt utspring i Glasgow’s to største fotballag. Ved å tilkjennegi hvilket av disse lag man holder med, har man altså indirekte valgt side i en lang og dyp konflikt.

Det kan vel sies at det hele begynte rundt 1170, da britene (les: engelskmennene) for første gang okkuperte Irland, og siden har holdt Irland under okkupasjon - noe som har kostet mye blod og mangt et liv opp gjennom årene. I tillegg var det mange interne oppgjør i Storbritannia, der regenttittelen skiftet både eier og religion relativt ofte. Stabiliteten i den britiske statskirken kom først etter 1690. Dette året blandet den nederlandske prins Wilhelm av Oranien (altså Billy of Orange på engelsk) seg inn i de interne stridighetene. Wilhelm av Oranien var protestant, og i slaget ved Boyne, i Irland, slo han den engelske kong James II som var katolikk. Dette skjedde 12 juli 1690, og fra denne dag har det britiske kongehus holdt seg til protestantismen. Utover 1700-tallet foregikk det en nærmest heksejakt på katolikker. Katolikkene i bl.a. Skottland ble nesten utryddet - der landsbyer, klaner og familier ble utslettet. Den person som bidro mest til å likvidere katolikkene var John Knox, som den dag i dag er en helt blant rangers-fansen, og går igjen i flere av deres sanger. Selv om Irland ble undertrykt og utpint under britisk herredømme, beholdt de sin katolisisme. Altså, så mye elendighet bare på grunn av religioner, som i bunn og grunn ikke er annet enn abstrakte tanker inne i folks hoder!

Tilbake til utgangspunktet med rangers. Hundre år etter slaget ved Boyne ble det dannet en organisasjon, the Orange Order, for å hedre denne begivenheten. Den dag i dag arrangeres the Orange Walk den 12 juli hvert år. Da er den protestantiske overklassen ute og marsjerer gjennom gatene, iført sin oransje sash, bowlerhatt og hvite silkehansker. Helt siden starten har rangers hatt ledere og folk i sentrale verv, som har tilknytning til denne Orange Order, som fører en meget sterk anti-katolsk profil. De nære båndene mellom rangers og Orange Order er så sterke at rangers har stilt sin stadion (Ibrox) til disposisjon når Orange Order har skullet feire store jubiléer i forbindelse med sin orange walk 12 juli. En slik marsj utført av den protestantiske overklassen vekker selvfølgelig avsky blant katolikker og ellers andre som ikke har sans for å feire en gammel krig på en slik måte. Det har derfor vært mange opptøyer opp gjennom årene, i forbindelse med disse marsjene. Følgelig har orange walk blitt avviklet de fleste steder i Storbritannia. De stedene hvor denne tradisjonen (eller snarere uskikken!) fortsatt holdes i hevd, er Glasgow og Belfast.

I tillegg til Orange Order finnes det enda en anti-katolsk organisasjon som er nært knyttet til rangers, og det er frimurerordenen (det er derfor Celtic-fansen synger "Who’s the mason in the black?", når dommeren går mot oss). Akkurat som Orange Order, har også frimurerordenen vært godt representert blant rangers’ styre og ledelse så lenge klubben har eksistert.

Hva har det så betydd at rangers har disse nære båndene til nærmest militante anti-katolske organisasjoner? For det første får ingen katolske spillere slippe til i klubben. Et eksempel er Danny McGrain, som var både rangers-fan og protestant. På grunn av sitt såkalte katolske navn, ble han neglisjert av rangers’ talentspeidere, og endte opp i Celtic hvor han utviklet seg til å bli verdens beste høyreback på 70-tallet. Et annet eksempel er vaskekonen som ble avskjediget på dagen, da det ble oppdaget at hun var katolsk. Verst var det kanskje for David Hope, som i 1973 ble nominert til styreformann i klubben. Da kom det frem at han hadde vært gift med en katolsk kvinne (om enn ikke-praktiserende). I 1973 hadde hun allerede vært død i 15 år, men det hjalp ikke stakkars Hope. Han fikk bare være styreformann i 17 minutter før han ble sparket, og like etter ble han også kastet ut av styret, selv om han hadde vært tro mot klubben i 43 år!

Ikke bare rangers-ledelsen men også brorparten av rangers-fansen har tilhørighet til Orange Order og frimurerordenen. Men, fansen går også enda lenger i sin ekstremisme. Der er det ofte ikke nok, eller mulig, å være med i de tidligere nevnte offisielle anti-katolske organisasjone. Derfor finnes det også grupperinger blant rangers-fansen som er med i KuKlux Klan, det britiske nasjonalistparti og andre fascistiske/nynazistiske organisasjoner. Bill Murray forklarer fenomenet i sin bok ‘The Old Firm’, der han antyder at mangel på fargede innvandrere i Skottland har ført til at de fascistiske gruppene må ty til katolikker og irer for å få utløp for sine rasistiske holdninger (som det ble nevnt angående drapet på en Celtic-tilhenger i forrige nummer). Også flere av spillerne kommer fra disse miljøene eller kjenner dem fra tribuneplass på Ibrox. De burde være voksne nok, og i hvertfall ha kunnskap nok, til å ta avstand fra dette, men dessverre er ikke alltid det tilfellet. Det er trist å se idrettsfolk feire en seier sammen med sine fans, ved å være med på deres rasistiske sanger. Det er i slike situasjoner man lurer på hvordan ellers fredelige dansker og svensker har kunnet dra rangers-trøya over hodet, og spille med (påtatt?) stolthet for en klubb med slike tildragelser.

rangers har ved flere anledninger blitt kritisert for sine sektarianistiske holdninger, men hver gang hevder de at problemet ikke eksisterer, og at de vil kjøpe katolikker bare de finner noen som er gode nok. Det er egentlig utrolig at de har sluppet så lett unna, men fotballforbundet har stort sett vært ledet av gamle rangers-folk og protestanter, samt at også de største avisene har stått på rangers’ side. rangers ga seg likevel til slutt, da de kjøpte Mo Johnston. Som vi alle forstår, ble ikke det tatt nådig opp av fansen, som i hopetall gikk ut og brant sine skjerf i offentlighet og returnerte sine sesongbilletter. Mange fra den fascistiske fløy boikottet Ibrox så lenge det var en katolikk på laget. Det hjalp ikke at Mo ble toppscorer og spyttet (!) på et Celtic-emblem for å prøve å bli godtatt. Det blir nok lenge til rangers igjen vil handle katolsk.

Det hviler en mystisk aura over Ibrox, for der er det en uskreven regel at det som skjer innenfor klubben, har ingen der ute noe med (akkurat som mystikken rundt frimureriet). En spiller som prøvde å lette litt på lokket på 60-tallet forsvant raskt fra det "gode" selskap, og kom aldri inn igjen.

Selv om det ikke står skrevet i noen rangers-statutter, kan vi nå svare den tidligere rangers-spilleren Derek Johnstone når han i sin bok, "rangers: My Team", undrer seg hvorfor rangers fører sin apartheidpolitikk.

Derfor!

Disiplinærpoengberegning

Av Harald Harsson

Ettersom en viss Gazza ser ut til å ha satt seg fore å skaffe seg en hel kortstokk i sin første sesong i skotsk fotball, kan det være interessant å se på det skotske fotballforbundet (SFA) sine rutiner for beregning av disiplinærpoeng og karantener. Systemet er nokså infløkt, men går i all enkelhet ut på at spillere som blir gitt advarsler/utvisninger (gule/røde kort) blir tildelt disiplinærpoeng etter hvor alvorlig forséelsen(e) er.

Disiplinærpoengsystemet gjelder bare kamper i regi av det skotske forbundet, dvs ligakamper, cupkamper og ligacupkamper. Ved karantener vil kamper i alle disse turneringer telle. En spiller som er i karantene i skotsk fotball, har lov til å spille kamper i regi av FIFA og UEFA (dvs landskamper, europacupkamper oa). Enhver spiller som blir notert i dommerens bok, vil gjennom sin klubb få beskjed fra SFA hvor mange disiplinærpoeng han fikk for forséelsen, og hvor mange poeng han har totalt.

Ved oppnådde 16 disiplinærpoeng vil spilleren få karantene. Spilleren får én kamps karantene for de første 16 disiplinærpoengene. Deretter vil karantenen øke med én kamp for hver gang 16-poengsgrensen blir brutt. Disiplinærpoengene er tellende i tre sesonger, så i praksis vil man dra med seg poeng fra inneværende sesong pluss de to foregående (dvs at Gazza vil komme til å få nokså lange karantener hvis han fortsetter i samme stil de neste sesongene!). Karantenetiden begynner å løpe fra og med den 14 dagen siden siste forséelse. Ved utvisninger må spilleren automatisk stå over første obligatoriske kamp, samtidig som han også blir tildelt disiplinærpoeng etter hvor grov overtredelsen er. Spillere som er midt i en soning når sesongen er over, vil dra med seg karantenen inn i neste sesong.

Disiplinærpoengene beregnes etter følgende skala:
a) Utvisningsforséelser (gir alltid én kamps karantene i tillegg til det som måtte komme hvis 16-poengsgrensen oppnås)
Voldelig fremferd og ekstremt grisete spill 12 poeng
Stygt spill 5 poeng
Bruk av ukvemsord og grov munnbruk 8 poeng
Gult kort nr to Totalsummen av de to forséelsene

b) Forséelser som gir gult kort
1. Å forlate eller gå innpå banen uten dommerens tillatelse 1 poeng
2. Gjentatte overtredelser 3 poeng
3. Protestere mot dommeravgjørelser i ord eller handling 3 poeng
4. Usportslig oppførsel:
a) Obstruksjon ved kroppskontakt 2 poeng
b) Spenne beinkrok med overlegg 3 poeng
c) Stygt spill pga skjødesløshet 3 poeng
d) Å bevisst sparke borti en spiller 3 poeng
e) Opptre truende eller aggressivt 3 poeng
f) Holde eller dytte en motstander 3 poeng
g) Uthaling av tiden 2 poeng
h) Dra i trøya el 2 poeng
i) Grov hands med overlegg 2 poeng
j) Frekk/respektløs oppførsel 1 poeng
k) Gestikulere foran en som skal ta frispark eller innkast 1 poeng
l) Spille skadet 3 poeng
m) Provoserende handlinger 3 poeng
n) Alle andre handlinger som dommeren måtte mene er usportslig 1 poeng

"Bhoys Against Bigotry"

Av Harald Harsson

Celtic FC, med adm.dir. Fergus McCann i spissen, lanserte i januar en kampanje de har kalt "Bhoys Against Bigotry", for å prøve å få bukt med det dype hatet som eksisterer blant tilskuerne på skotske fotballbaner. Dette hatet sitter så dypt i på grunn av den anstrengte historien i Skottland og Glasgow, og forholdet til Irland og den irske innvandringen i forrige århundre. Det er ikke bare mellom Old Firm lagene at denne hatske stemningen er tilstede, men også mellom andre lag. McCann ønsker med dette tiltaket at Celtic skal gå i spissen med å legge historien - med sine kriger og konflikter - bak seg, og begynne dagen i dag med blanke ark. Med dette er håpet at sekteriske, (religions)rasistiske og andre sanger som ikke har noe med fotball å gjøre, skal bort fra fotballarenaene.

"Bigotry" er et vanskelig ord for oss ‘fredelige’ nordmenn å forstå. I ordboken står ordet oversatt med religiøs forblindelse, men i skotsk fotballsammenheng innebærer ordet langt mer enn dette. Her er det som nevnt fotballklubbene som har blitt symbolet på alle motsetningene som finnes politisk, historisk, sosialt og religiøst. Folk velger side i flere hundre år gamle konflikter ved å følge et fotballag, og tar med seg denne aggresjonen når de går på fotballkamp. Konflikten er i hovedsak visualisert gjennom erkerivalene i Glasgow, men som sagt, mange av de andre klubbenes tilhengere tar også del. Et annet ord som går igjen er sectarianism, som betyr sektvesen ifølge ordboken, men som vi har valgt å oversette med sekterisme. Dette er altså nok et ord som nordmenn har vanskelig for å forstå, men som går på det samme som bigotry (som går på fanatisme, intoleranse og fordømming av andre som ikke har samme politiske, historiske, sosiale, religiøse etc bakgrunn som en selv).

Det er spesielt rangers FC og deres fans som har fått kritikk for deres sekterisme og bigotry, men også Celtic-fansen har vært flinke til å holde i hevd sine politiske synspunkter (dog ikke fotballklubben Celtic FC!). Derfor kan dette indirekte sees på som et angrep på rangers, slik vi ser det fra vårt ståsted. Ved å gå i bresjen og renske opp i gamle politiske kampsaker i egne rekker, tvinger nå Celtic rangers til å måtte gjøre det samme. Det kan bli tøft for rangers, for dette er ‘offisiell’ klubbpolitikk fra deres side, mens Celtic alltid har vært en klubb åpen for alle, så den sekterisme som finnes på Celtic Park kommer kun fra tilhengerne. Celtic trenger derfor bare å ta et oppgjør med sine mest radikale fans, mens rangers må ta et oppgjør med seg selv - og det vil gjøre vondt, samtidig som det vil koste. Kanskje vil det bli begynnelsen til slutten for klubben av mørkets krefter.

"Bhoys Against Bigotry" er et langt manifest basert på menneskerettighetsregel nr 1: "Alle mennesker er født frie, og har de samme rettigheter uavhengig av rase, kjønn og religion". I tillegg til denne kampanjen rettet mot fotballtilhengere, fortsetter Celtic sitt sterke humanitære engasjement der de støtter katolske og protestantiske prosjekter for å bygge broer disse i mellom. Denne og andre humanitære prosjekter Celtic er involvert i, er nå integrert i "Bhoys Against Bigotry". Som sagt er dette et langt manifest, men nedenunder er et kort sammendrag. Manifestet bærer overskriften

"Celtic FC’s erklæring om samfunnsbevissthet":
Innledning: Celtic FC er en legende blant fotballklubber, og som med de fleste legender er det like mye myter som fakta som knytter seg til klubbens historie, og hva den står for i dag. Målet med dette manifestet er derfor å definere hva klubben virkelig står for, og hvilken rolle den ønsker å spille i dagens samfunn.
Celtic i dag: Celtic FC er en skotsk fotballklubb med stolte irske røtter. Hovedgeskjeften for Celtic er å være en fotballklubb. Den blir drevet etter profesjonelle forretningsprinsipper, uten noen form for politisk budskap. Klubben er seg også bevisst sin utvidede rolle som en skotsk samfunnsinstitusjon hvis oppgave er å fremme sunnhet, velvære og sosial integrering.
Hvem er Celtic til for?: Celtic FC er til for alle mennesker som ønsker å følge et fotballag som tilstreber heder i Skottland og i Europa, er stolt av sin historie, støtter sitt lokalsamfunn og gjør sitt beste for å benytte en hver anledning til å ta avstand fra all form for sekterisme og forblindende fanatisme. Celtic er til for alle mennesker, uavhengig av kjønn, alder, religion, rase og evner.
Konklusjon: Celtic FC er en klubb for alle som tror på fotball som et medium for sunn glede, underholdning og sosial integritet. Celtic har alltid hatt som målsetting - og vil alltid ha som målsetting - å være en folkets klubb.