Glasgow er Skottlands største by og den tredje største i
Storbritannia. Den ligger ved elven Clyde i den vestlige delen av det sentrale
Skottland. Navnet kommer fra gæliske "glas gu" som betyr grønn
senkning. Første gang byen er nevnt er i år 1116, men det er mye som tyder på
at det var bosetninger i området også tidligere. Byen vokste fra å være et
bispested i middelalderen, og med den seinere etablering av University of Glasgow
i 1451 førte dette til at Glasgow fikk en større religiøs og utdanningsmessig
betydning. Glasgow Cathedral er fra 1200
tallet er av de eldste gjenværende bygningene i Glasgow.
Gjennom sin store havn ble byen en viktig handelsby for
internasjonal handel med tobakk, sukker og bomull til Amerika. Særlig viktig var det at Glasgow (i
motsetning til andre skotske byer) hadde enkel tilgang til Atlanterhavet. Med
den industrielle revolusjon ble Glasgow et senter for produksjon av tekstiler,
stål og skipsbygging. Byen hadde gjennom kanaler enkel tilgang på jernmalm og
kull fra gruver i Lanarkshire. På begynnelsen av 1800 tallet ble mange av de
mest markante bygningene og infrastrukturen i Glasgow bygget opp. I 1896 fikk
byen sin første undergrunnsbane.
Fra 1840 årene og utover kom et stort antall irske
innflyttere til byen for å søke lykken i Glasgow. Det var særlig Hungersnøden i
Irland fra 1845 til 1849 som utløste dette. Også fra det skotske høylandet
(Highlands) har det vært en stor forflytning til byen. Både irene og
innflytterne fra Highlands førte til en eksplosiv vekst av antall katolikker i
Glasgow.
Det 20. århundret førte med seg både nedgangstider og
gjennomoppbygging av Glasgow. Etter første verdenskrig led Glasgow av de
økonomiske nedgangstidene som fulgte. Dette medførte økning i den radikale sosialistbevegelsen og en bevegelse
kalt "Red
Clydesdale"som kjempet for blant annet lavere husleie og 40 timers arbeidsuke. I januar
1919 var det store opptøyer i sentrum av Glasgow, og myndighetene satte inn
engelske soldater og stridsvogner for å roe gemyttene.
Forholdene i Glasgow bedret seg mot utbruddet av andre
verdenskrig, og byen vokste på de økonomiske oppgangstidene som fulgte etter
krigens slutt. På 1960 tallet opplevde
imidlertid Glasgow at økende konkurranse fra land som Tyskland og Japan at
flere av de store industrivirksomhetene i byen tapte inntekter. Likevel på 1960
tallet hadde Glasgow 1,1 millioner innbyggere og var den fjerde største byen i
Europa etter London, Paris og Berlin. Glasgow gikk inn i en lengre periode med
økonomisk nedgang, høyere arbeidsledighet, forfall, befolkningsnedgang og
økende helsemessige problemer.
Fra 1990-tallet og utover har Glasgow igjen opplevd en viss
økonomisk fremgang. Denne fremgangen er
kommer blant annet på grunn av økt turisme som blant annet skyldes at Glasgow
ble europeisk kulturhovedstad i 1990. Myndighetene pusset bokstavelig opp
fasaden til byen ved å sandblåse gamle bygninger som var blitt svarte av årevis
med forurensing. Dette medførte at de sentrale bystrøk ble mer populære
boområder og som igjen medførte et lang mer levende sentrum.